.
30.04.2008 skrev jeg et innlegg på nettsiden Debatt ved HiB:
Digital kompetanse hos lærerstudenter
APROPOS DEBATTEN OM PC I SKOLEN
Jeg viser til intervjuet ”PC-en må ikke bli syndebukk” med Tjalve Madsen 18.04.08 og vil gjerne legge til følgende:
Mer utbredt bruk av PC i skolen forutsetter bl.a. positive lærere som selv er fortrolige med datateknologien og kan utnytte IKT i sin undervisning. Som ansvarlig for sertifisering av nye lærere må derfor HiB bevisst og planmessig legge trening i dette inn i grunnutdanningen. Det gjelder jo for oss som for grunnskolen, slik Kvalitetsutvalget har slått fast (i NOU 2003:16, s. 191): ”Skolen som samfunnsinstitusjon må kontinuerlig søke sin legitimitet ut fra de sosiale og kulturelle endringer som finner sted i samfunnet.” Og utredningen Digital skole hver dag (ITU 1005) sier at det ikke finnes argumenter for å utsette et utdanningspolitisk løft med digital kompetanse i høysetet. Samfunnet må nå ”sørge for at den digitale kompetansen blir utviklet og internalisert i barn og unges hverdag – så vel som hos voksne.”
Flere offentlige utredninger krever økt digital kompetanse i skolen og omlegging av tradisjonelle undervisnings- og eksamensformer. Kunnskapsløftet (dvs. skolens læreplan) sier at IKT skal være en av de fem grunnleggende ferdighetene som elever skal mestre, på lik linje med lesing, skriving, muntlig framstilling og regning. Mht. høyere utdanning regner Kvalitetsreformen (St.meld. nr. 27, 2000-2001. Gjør din plikt - Krev din rett. Kvalitetsreform av høyere utdanning) med at tilrettelagt bruk av IKT etter hvert inngår i nesten alle fag, og at studentene forventer å ha tilgang til IKT i forbindelse med sine studier. Nye lærings-, vurderings-, organiserings- og samarbeidsformer og nye student- og lærerroller skal utvikles, og institusjonene bes om å utforme fleksible utdanningstilbud som tar i bruk den nye IKT-teknologien særlig for førstegangsstudentene. Det må gjøres noe med studentenes (mangelende) oppmøte og stimuleres til jevn studieaktivitet gjennom hele året. Tradisjonell sluttevaluering må erstattes av mer prosessevaluering.
HiB har forpliktet seg til å følge dette opp, når man bl.a. lover å ”satse på tettere veiledning og oppfølging av den enkelte student”. I tillegg arbeides det med å oppfylle NOKUT-rapportens krav om mer sammenheng i lærerstudiet, med fokus på didaktikk og praksisnærhet, og at studentene tar mer ansvar for egen læring.
I det delvis nettbaserte studiet KRL 1 på nett ved AL prøver vi å oppfylle dette og alminneliggjøre PC-en i undervisningen. I løpet av sitt første studieår er det en god del studenter som venner seg til å bruke PC og egnet programvare, Internett som kunnskapskilde og studiestøttesystemet It’s learning som elektronisk læringsplattform (LMS). Her kombineres utviklingen av digital kompetanse med fagstudium i en balansert blanding, og med gode resultater på begge områder. Studieopplegget er laget for vanlige ”campus-studenter”, ikke spesielt for fjern- og 100% nett-studenter eller for datakyndige og spesielt interesserte. Meningen er jo, som nevnt, å hjelpe de vanlige grunnutdannings-studentene til å utvikle adekvat fagkunnskap, digital kompetanse og faglig trygghet, slik at de gjennom egen praksis kan møte framtidens krav og elever godt forberedt. Gjennom KRL 1 på nett tilegner førsteårsstudentene seg digitale ferdigheter som hjelper dem også i andre studiesammenhenger. Og de uttrykker selv stor tilfredshet med å lære så mye nyttig i tillegg til KRL-faglig kunnskap på en effektiv måte. Vi er på god vei til å oppfylle mange av reformkravene.
KRL 1 på nett baseres på hyppig oppgave-/mappeskriving under tett veiledning og løpende evaluering. Vi har tilpasset opplegget faglige moduler og tilstreber samtidig god sammenheng i studiet som yrkesutdanning. Kommunikasjonen via It’s learning og e-post, i tillegg til personlige treff og samtaler, øker kontakten mellom studenter og lærere; de digitale hjelpemidlene virker ikke fremmedgjørende. Lærestoffet hentes fra aktuelle bøker og Internett, didaktisk pregede auditorieforelesninger med digitale presentasjoner samt fyldige leksjoner og nettpekere som legges ut til studentene innen rammen av en fri delingskultur. En muntlig prøve omtrent midt i studieåret gir studentene oversikt over hele faget – og dermed faglig trygghet – like før de skal ut i praksis. Mens de er i praksis kan de åpne It’s learning (som også brukes av skolene i Bergens-området) og hente ut faglige ressurser som de allerede kjenner, og benytte dem i sin egen undervisning. Systemet er i det hele tatt svært fleksibelt. Det fungerer også raskt og rasjonelt mht. logistikk, info og meldinger. Mappevurdering og kontinuerlig bruk av It’s learning er de viktigste strukturerende elementene i KRL 1 på nett.
30.04.2009 skrev jeg samme sted:
Bibliotekene som læringssentra
Undertegnede underviser ved lærerutdanningen, og har gjort det i mange år. Med henblikk på ny strategisk plan vil jeg gjerne slå et slag for bibliotekene som stadig viktigere brikker i HiBs virksomhet som undervisnings- og forskningsinstitusjon:
(Det må bli kort her, men) som kjent har biblioteket som institusjon over tid endret karakter og blitt en viktig læringsarena eller et læringssenter. Bibliotekarene sitter inne med stor faglig kompetanse – informasjonskompetanse – som "alle" har bruk for, både studenter og lærere, hver for seg og i fellesskap. Informasjonskompetansen er brukerorientert og omfatter, ved siden av tradisjonell boklig kunnskap, også digital kompetanse (IKT), som det kreves mer og mer av. På begge felt er bibliotekarene oppdaterte – det ligger i bibliotekaryrkets karakter.
Informasjonskompetente bibliotekarer kan bl.a. veilede/undervise studentene våre i søking (inkl. ”googling” etc.) og vurdering av faglitteratur og informasjon, i kvalitetssikring av kilder, i å skrive oppgaver og sette opp litteraturlister korrekt.
I denne sammenheng minner jeg om den nylig offentligjorte stortingsmeldingen Bibliotek. Kunnskapsallmenning, møtestad og kulturarena i ei digital tid (St.meld. nr. 23 (2008–2009)). Om nye oppgaver for biblioteka står det på s. 42:
”Biblioteka i høgare utdanning har dei siste åra gjennomgått store endringar. Biblioteka har fått nye oppgåver og har utvikla og straumlineforma tenestene sine etter eigarinstitusjonen sine behov. Målet har vore å utvikle eit heilskapleg læringsmiljø med relevante og kompetente støttetenester.
Læringssentermodellen har dei siste åra vore eit førebilete for utvikling av biblioteka innanfor høgare utdanning. Læringssenteret er ein kombinasjon av arbeidsplassar, informasjonsressursar og informasjonskompetanse, og IKT-retta og pedagogiske støttefunksjonar.
Ei av dei mest sentrale oppgåvene ved universitets- og høgskulebiblioteka har vore å medverke til å utvikle informasjonskompetansen til studentane. Informasjonskompetanse omfattar evne til å erkjenne behovet for informasjon og evne til å søkje, lokalisere og vurdere informasjon på ein effektiv måte. Dette er ein samansett kompetanse som stiller krav til grundig, systematisk og progressiv opplæring og rettleiing i nær tilknyting til fag og tema. Røynsler viser at informasjonskompetansen ofte er dårlegare utvikla gjennom grunnopplæringa enn ein kunne forvente.”
Om biblioteket som læringssenter står det videre på s. 126:
”Dei seinare åra har læringssentermodellen vorte ein modell for å utvikle biblioteka innanfor høgare utdanning. Læringssenteret er ein kombinasjon av arbeidsplassar, informasjonsressursar og informasjonskompetanse og IKT-retta og pedagogiske funksjonar.
Kvalitetsreforma legg opp til mappeevaluering, basert på at studentane leverer inn ulike oppgåver og prosjekt gjennom semesteret. Dette krev biblioteklokale som er tilpassa desse aktivitetane, og som omfattar rom for møter, gruppearbeid, lese- og arbeidsplassar og kvilestader. Biblioteket skal tilby eit komplett læringsmiljø som stimulerer til og støttar opp om auka læringsaktivitet.
Biblioteka i utdanningsinstitusjonane har ofte ansvar for å utvikle informasjonskompetanse. For å utvikle informasjonskompetente studentar er det viktig å utvikle informasjonskompetanse gjennom heile utdanninga, og utvikle eit godt og systematisk samarbeid mellom biblioteka og dei ulike fagmiljøa ved institusjonane. Informasjonskompetanse må vere ein integrert del av studieløpet i alle fag. Mange bibliotek er godt i gang med dette samarbeidet med moderinstitusjonane.”
Det vil si: Bibliotekene har fått og får stadig større betydning for studentenes læring. Generelt i universitets- og høgskolesektoren ser en at bibliotekene blir sterkere integrert i sine ”moderinstitusjoner”. Dette gjør at de blir mer sentrale kompetansesentra og får en viktigere rolle både med hensyn til å styrke informasjonskompetansen og til å ta på seg andre oppgaver i lærings- og undervisningsmiljøet. Det er derfor nødvendig å integrere bibliotekene og biblotekarene i undervisningsoppleggene våre. Dette må den nye HiBs strategiplan gjenspeile tydelig!
Tormod Tobiassen
mandag 27. september 2010
søndag 12. september 2010
Diskusjonsforum på Allmenningen (HiB's hjemmeside)
.
2. sept 2010 skrev jeg følgende til alle HiB-ansatte:
Hei!
Undertegnede har flere ganger (inntil nå i det stille) foreslått at HiB oppretter en digital arena for faglig debatt og frie ytringer på Allmenningen. Ingenting har skjedd i så henseende; og jeg vet heller ikke noe om det finnes planer for dette. Redaksjonens og ledelsens grunner for sin tilbakeholdenhet mht. akademisk åpenhet og ”grasrotdemokrati” på denne måten kan man bare spekulere på. Imidlertid står HiB nå overfor så pass store organisatorsike utfordringer, som vil/bør angå de fleste ansatte, at jeg minner om institusjonens plikt til å legge til rette for diskusjon ”nedenfra”. De nye digitale mulighetene bør selvsagt utnyttes til dette.
For eksempel vil de ansattes personlige tilpasning og plassering i det store Kronstad-prosjektet fra 2014 trolig bli smidigere, dersom de får et sted å ytre (riste) seg sammen om dette i god tid på forhånd. Hvordan vil den nye organisasjonen bli og arte seg konkret for hver og en som skal utføre sine daglige plikter innenfor en helt annen struktur enn den innarbeidede og kjente?
Årstallet 2011 gjør saken presserende: Da skal bl.a. ny rektor velges eller tilsettes, dekanene kan byttes ut og evnt. strukturforandringer foretas i samme rennet. Forarbeidene i denne sammenheng settes i gang allerede nå i høst (!), og HiB’s lederskap neste studieår vil bestå av de samme personene som skal implementere 2014-prosjektet. Hvorfor ikke på bredere front demokratisere prosessen som skal gi oss nye ledere med så stor betydning, og sikte oss alle inn mot 2014?
På Landås, der undertegnede er ansatt, er det nå invitert til debatt om endring av organisasjonsstrukturen. Den vi har nå, er ikke lik instituttstrukturen på AI og AHS, men mer snevert delt etter fag. I denne debatten burde alle få mulighet til å delta aktivt og skriftlig; vi trenger også drahjelp fra dem som allerede er dus med instituttstrukturen. Det kunne vi få via Allmenningen.
Det vil også være andre gode grunner til at HiB oppretter et digitalt forum for debatt og meningsutveksling på Allmenningen. Hensynet til forskningens frihet i akademia for eksempel. Etter å ha lest hva Kristoffer Rypdal, professor på Institutt for fysikk og teknologi ved UiT, har uttalt om dette, kan du jo spørre deg selv og andre om HiB eventuelt og det norske samfunnet taper eller tjener på tause og forsiktige forskere:
Virkelighetsoppfatningen blant ansatte og studenter i universitets- og høgskolesektoren er at konspirasjon er både mer virkningsfullt og mer akseptert enn argumentasjon.
Slike oppfatninger har sitt utspring i at folk erfarer at kritiske ytringer rettet mot egne miljøer, institusjon og ledelse blir oppfattet som illojalitet mot arbeidsgiver og kolleger, og at slike ytringer fører til represalier i form av for eksempel tap av innflytelse over egen arbeidssituasjon, tap av ressurser til egen forskning, manglende lønnsavansement, usynliggjøring, utfrysning og avsondring fra vesentlig informasjon.
Ledelsene på alle nivåer ved de akademiske institusjonene har i dag et mye større register av muligheter til fordekte straffetiltak mot "illojale" eller brysomme medarbeidere enn de hadde for ti år siden, og dette legger helt klare praktiske begrensninger på frie ytringer. ( Referert på forskning.no : http://www.forskning.no/artikler/2010/juni/254410 )
Gjelder dette hos oss også? Slike saker burde vi kunne diskutere åpent innad i HiB.
Etter en del reaksjoner de påfølgende dagene skrev jeg så 9. sept følgende oppsummering til alle:
Hei,
jeg har mottatt mange – bare positive – svar på mitt utspill om diskusjonsforum på Allmenningen. En del svar har kun blitt sendt til meg og noen til, andre er gjort kjent for alle. Det er tydelig at mange av oss lenge har savnet en slik arena. Saken har vært overmoden og initiativet mitt har fått hull på ”ballongen” eller ”verkebyllen”.
Bl.a. har lokallagsstyret i Forskerforbundet stilt seg bak, og jeg oppfordrer andre fagforeningsledere om å gjøre det samme – det skulle bare mangle. Noen fra skolens ledelse har, gledelig nok, lovet fortgang i saken, som jo nå virkelig haster å få realisert. Kanskje vi snart får oppleve at HiB, hva angår et levende demokrati med ytringsfrihet og medbestemmelse, for alvor tar skrittet over i den digitale tidsalder?
Jeg finner det opportunt å kommentere nærmere et par av synspunktene som har vært framme:
- En som svarer, hevder som mulighet at det opprettes et uavhengig forum utenom HiB’s domene. Det kan være fristende å si ja til noe sånt, for eksempel via Facebook, ikke minst fordi vi da ville unngå innblanding og overstyring fra ledelsen. Men det er min mening at det er HiB’s oppgave å drifte et slikt forum, som en ordinær og naturlig del av virksomheten, til beste for HiB’s virksomhet og målsetting. Forumet må derfor være lett tilgjengelig for alle å følge med på og benytte til daglig, slik Allmenningen generelt er ment å være og fungerer. (Event. burde fagforeningene ha noe tilsvarende, som ikke ledelsen får styringsrett over. Dette og sosiale medier som Facebook, samt det vanlige e-post-systemet og for den saks skyld avisene kan være ”lynavledere” og nødløsninger dersom Allemenningens forum ikke fungerer godt nok.)
- En redaktør/redaksjon – noen med redaktøransvar – må vi nok regne med: Det bør bli begrenset og ikke ligge hos våre daglige ledere, men sortere direkte under styret. Det er nemlig helt avgjørende at integriteten til vedkommende redaktør ivaretas. Han/hun må derfor være en ubestikkelig person som forholder seg til pressens vanlige reaksjonelle spilleregler, slipt til over lang tid:
(Utdrag fra Redaktørplakaten: http://presse.no/Pressens_Faglige_Utvalg_PFU/Redaktorplakaten/
Se også Vær varsom-plakaten:
http://presse.no/Pressens_Faglige_Utvalg_PFU/Var_Varsom-plakaten/ )
Vårt forum må ikke bli enda et nytt styringsredskap for ledelsen, slik for eksempel de etiske reglene og systemet for varsling kan oppleves.
Takk for støtten! Håper innsatsen får et heldig utfall, til HiB's og alles beste.
Bruk selv og få andre til å benytte diskusjonsforumet!
Som et bidrag til demokratisering og større åpenhet i forvaltningen, bør vi hilse tiltaket velkommen og ta muligheten i bruk. Strukturen er enkel å forstå og benytte, og dette bør anspore til å bidra med innlegg av faglig art, om noe som angår egen arbeidsplass og HiB som organisasjon, om aktuelle samfunnsspørsmål osv. Som direktør Rivedal skriver i sin intro, vil et slikt forum være tjenlig i tiden som kommer, idet HiB står foran store og viktige saker (som ansettelse av nye ledere og fusjon med samlokalisering i 2014). Alle HiB's ansatte bør derfor ta sin del av ansvaret for å bidra og utvikle en åpenhetskultur på nettet.
Rivedal skriver også at det forumet vi har fått nå er en midlertidig løsning. Hvilket pirrer min nysgjerrighet ang. fortsettelsen, og som ansporer meg til et par videre kommentarer:
”Forumet skal vere mest mogleg ope …” loves det. Flott! Det bør bli så åpent som pressen er det i samfunnet ellers. Det vil for det første si at det ikke bare vil måtte være for de ansatte, men må åpnes for studentene og hele verden. Og da kan ikke Allmenningen være intranett; det er jo en begrepsmessig selvmotsigelse og et hinder for fri meningsutveksling mellom alle berørte parter. HiB må ha en hjemmeside som virkelig er for alle og enhver, og som kan nås utenfra av alle som er interesserte, med et enkelt tastetrykk. Og allerede den første siden man kommer til via hib.no, bør ha lett synlige ikoner/pekere til egne HiB-sider på Facebook og Twitter i tillegg til Forum, slik bl.a. Universitetet i Agder har det (uia.no nederst). Det er jo på Facebook og Twitter de unge og folk flest er ”hjemme” på nettet i dag. De forskjellige debattforaene kan gjøres selvdrevne mht. disiplin og styring. Men pekerne må legges godt synlige og lett tilgjengelige, ikke skjules under Aktuelt og blant et hav av andre ting på en lang liste.
For det andre må redaktøransvaret fungere strukturelt tillitvekkende/troverdig. Det er i så måte problematisk at regelverket ikke er særlig klarere enn dette: ”Diskriminerende og andre upassende innlegg vil bli fjernet.” Det er særlig den ullne formuleringen ”andre upassende innlegg” som er foruroligende. For hvem skal avgjøre hva som er ”upassende” og fjerne det, og etter hvilke kriterier? Jo, personer fra establishmentet som allerede i første runde (i autoritære svar på mitt åpningsinnlegg) åpenbarer at de ser det som sin oppgave å forssvare det bestående. Det lover ikke godt.
Jeg vil i denne sammenheng peke på hjemmesiden til Høgskolen i Oslo som mønstergyldig. På hio.no gjelder, ifølge deres egen informasjonsdirektør og ansvarlig redaktør, nesten bare reglene om at anonyme og diskriminerende innlegg strykes. Ellers er det Redaktørplakaten og Vær varsom-plakaten som gjelder, altså pressens velprøvde fundament. Det siste har jeg selv i et tidligere innlegg framholdt som naturlig basis for oss også. I tillegg vil jeg hevde: Under byggingen av et mer up-to-date demokrati og større åpenhetskultur ved HiB må man la tingene få gå seg til og tillate stor takhøyde, ja til og med i en tilvendingsperiode godta enkelte sleivspark.
Etter å ha surfet litt på hio.no, ble jeg slått av hvor åpent dette nettstedet er og hvor dristig man har tenkt under utformingen av nett-policy på de kanter: Alle sidene er tilgjengelige for alle, bortsett fra lønnsoppgaver (ESS/MSS) og den slags. Og det er ikke mindre enn fire (4) fora for meningsytringer!: Facebook, Twitter, Debatt og Debattforum. De to siste tilsvarer vårt Forum på Allmenningen. Det sistnevnte er, interessant nok, opprettet med henblikk på fusjonen mellom HiO og HiAk – for øvrig et svært ømtåelig spørsmål som har vært diskutert heftig.
Nett-policyen til HiO er begrunnet i institusjonens samfunnsmandat med undervisnings- og dannelsesoppdrag. Og i ønsket om å vise seg fram som en levende organisasjon; aktivitetene som foregår på de nevnte foraene er med på å gi høgskolen status og p.r.
HiB: Lykke til med fortsettelsen! (En stund til må vi vel dessverre leve med to adskilte debattfora?)
2. sept 2010 skrev jeg følgende til alle HiB-ansatte:
Hei!
Undertegnede har flere ganger (inntil nå i det stille) foreslått at HiB oppretter en digital arena for faglig debatt og frie ytringer på Allmenningen. Ingenting har skjedd i så henseende; og jeg vet heller ikke noe om det finnes planer for dette. Redaksjonens og ledelsens grunner for sin tilbakeholdenhet mht. akademisk åpenhet og ”grasrotdemokrati” på denne måten kan man bare spekulere på. Imidlertid står HiB nå overfor så pass store organisatorsike utfordringer, som vil/bør angå de fleste ansatte, at jeg minner om institusjonens plikt til å legge til rette for diskusjon ”nedenfra”. De nye digitale mulighetene bør selvsagt utnyttes til dette.
For eksempel vil de ansattes personlige tilpasning og plassering i det store Kronstad-prosjektet fra 2014 trolig bli smidigere, dersom de får et sted å ytre (riste) seg sammen om dette i god tid på forhånd. Hvordan vil den nye organisasjonen bli og arte seg konkret for hver og en som skal utføre sine daglige plikter innenfor en helt annen struktur enn den innarbeidede og kjente?
Årstallet 2011 gjør saken presserende: Da skal bl.a. ny rektor velges eller tilsettes, dekanene kan byttes ut og evnt. strukturforandringer foretas i samme rennet. Forarbeidene i denne sammenheng settes i gang allerede nå i høst (!), og HiB’s lederskap neste studieår vil bestå av de samme personene som skal implementere 2014-prosjektet. Hvorfor ikke på bredere front demokratisere prosessen som skal gi oss nye ledere med så stor betydning, og sikte oss alle inn mot 2014?
På Landås, der undertegnede er ansatt, er det nå invitert til debatt om endring av organisasjonsstrukturen. Den vi har nå, er ikke lik instituttstrukturen på AI og AHS, men mer snevert delt etter fag. I denne debatten burde alle få mulighet til å delta aktivt og skriftlig; vi trenger også drahjelp fra dem som allerede er dus med instituttstrukturen. Det kunne vi få via Allmenningen.
Det vil også være andre gode grunner til at HiB oppretter et digitalt forum for debatt og meningsutveksling på Allmenningen. Hensynet til forskningens frihet i akademia for eksempel. Etter å ha lest hva Kristoffer Rypdal, professor på Institutt for fysikk og teknologi ved UiT, har uttalt om dette, kan du jo spørre deg selv og andre om HiB eventuelt og det norske samfunnet taper eller tjener på tause og forsiktige forskere:
Virkelighetsoppfatningen blant ansatte og studenter i universitets- og høgskolesektoren er at konspirasjon er både mer virkningsfullt og mer akseptert enn argumentasjon.
Slike oppfatninger har sitt utspring i at folk erfarer at kritiske ytringer rettet mot egne miljøer, institusjon og ledelse blir oppfattet som illojalitet mot arbeidsgiver og kolleger, og at slike ytringer fører til represalier i form av for eksempel tap av innflytelse over egen arbeidssituasjon, tap av ressurser til egen forskning, manglende lønnsavansement, usynliggjøring, utfrysning og avsondring fra vesentlig informasjon.
Ledelsene på alle nivåer ved de akademiske institusjonene har i dag et mye større register av muligheter til fordekte straffetiltak mot "illojale" eller brysomme medarbeidere enn de hadde for ti år siden, og dette legger helt klare praktiske begrensninger på frie ytringer. ( Referert på forskning.no : http://www.forskning.no/artikler/2010/juni/254410 )
Gjelder dette hos oss også? Slike saker burde vi kunne diskutere åpent innad i HiB.
*
Etter en del reaksjoner de påfølgende dagene skrev jeg så 9. sept følgende oppsummering til alle:
Hei,
jeg har mottatt mange – bare positive – svar på mitt utspill om diskusjonsforum på Allmenningen. En del svar har kun blitt sendt til meg og noen til, andre er gjort kjent for alle. Det er tydelig at mange av oss lenge har savnet en slik arena. Saken har vært overmoden og initiativet mitt har fått hull på ”ballongen” eller ”verkebyllen”.
Bl.a. har lokallagsstyret i Forskerforbundet stilt seg bak, og jeg oppfordrer andre fagforeningsledere om å gjøre det samme – det skulle bare mangle. Noen fra skolens ledelse har, gledelig nok, lovet fortgang i saken, som jo nå virkelig haster å få realisert. Kanskje vi snart får oppleve at HiB, hva angår et levende demokrati med ytringsfrihet og medbestemmelse, for alvor tar skrittet over i den digitale tidsalder?
Jeg finner det opportunt å kommentere nærmere et par av synspunktene som har vært framme:
- En som svarer, hevder som mulighet at det opprettes et uavhengig forum utenom HiB’s domene. Det kan være fristende å si ja til noe sånt, for eksempel via Facebook, ikke minst fordi vi da ville unngå innblanding og overstyring fra ledelsen. Men det er min mening at det er HiB’s oppgave å drifte et slikt forum, som en ordinær og naturlig del av virksomheten, til beste for HiB’s virksomhet og målsetting. Forumet må derfor være lett tilgjengelig for alle å følge med på og benytte til daglig, slik Allmenningen generelt er ment å være og fungerer. (Event. burde fagforeningene ha noe tilsvarende, som ikke ledelsen får styringsrett over. Dette og sosiale medier som Facebook, samt det vanlige e-post-systemet og for den saks skyld avisene kan være ”lynavledere” og nødløsninger dersom Allemenningens forum ikke fungerer godt nok.)
- En redaktør/redaksjon – noen med redaktøransvar – må vi nok regne med: Det bør bli begrenset og ikke ligge hos våre daglige ledere, men sortere direkte under styret. Det er nemlig helt avgjørende at integriteten til vedkommende redaktør ivaretas. Han/hun må derfor være en ubestikkelig person som forholder seg til pressens vanlige reaksjonelle spilleregler, slipt til over lang tid:
En redaktør skal alltid ha frie mediers ideelle mål for øye. Redaktøren skal ivareta ytringsfriheten ….……..
Gjennom sitt medium skal redaktøren fremme en saklig og fri informasjons- og opinionsformidling. ….
En redaktør forutsettes å dele sitt mediums grunnsyn og formålsbestemmelser. Men innenfor denne rammen skal redaktøren ha en fri og uavhengig ledelse av redaksjonen og full frihet til å forme mediets meninger, selv om de i enkelte spørsmål ikke deles av utgiveren eller styret. Kommer redaktøren i uløselig konflikt med mediets grunnsyn, plikter han/hun å trekke seg tilbake fra sin stilling. Redaktøren må aldri la seg påvirke til å hevde meninger som ikke er i samsvar med egen overbevisning.
(Utdrag fra Redaktørplakaten: http://presse.no/Pressens_Faglige_Utvalg_PFU/Redaktorplakaten/
Se også Vær varsom-plakaten:
http://presse.no/Pressens_Faglige_Utvalg_PFU/Var_Varsom-plakaten/ )
Vårt forum må ikke bli enda et nytt styringsredskap for ledelsen, slik for eksempel de etiske reglene og systemet for varsling kan oppleves.
Takk for støtten! Håper innsatsen får et heldig utfall, til HiB's og alles beste.
Bruk selv og få andre til å benytte diskusjonsforumet!
*
1.10.10 - etter at et foreløpig Forum var satt opp på Allmenningen noe dager før - skrev jeg på HiB's eksterne nettside Debatt (etter først å ha lagt det ut på Forum):
De ansatte ved HiB har omsider fått et diskusjonsforum (Forum) på Allmenningen! (Allmenningen er intranettsiden for de ansatte, altså en eksklusiv arena. Som om de ansatte har noe å skjule eller være alene om -.)
De ansatte ved HiB har omsider fått et diskusjonsforum (Forum) på Allmenningen! (Allmenningen er intranettsiden for de ansatte, altså en eksklusiv arena. Som om de ansatte har noe å skjule eller være alene om -.)
Som et bidrag til demokratisering og større åpenhet i forvaltningen, bør vi hilse tiltaket velkommen og ta muligheten i bruk. Strukturen er enkel å forstå og benytte, og dette bør anspore til å bidra med innlegg av faglig art, om noe som angår egen arbeidsplass og HiB som organisasjon, om aktuelle samfunnsspørsmål osv. Som direktør Rivedal skriver i sin intro, vil et slikt forum være tjenlig i tiden som kommer, idet HiB står foran store og viktige saker (som ansettelse av nye ledere og fusjon med samlokalisering i 2014). Alle HiB's ansatte bør derfor ta sin del av ansvaret for å bidra og utvikle en åpenhetskultur på nettet.
Rivedal skriver også at det forumet vi har fått nå er en midlertidig løsning. Hvilket pirrer min nysgjerrighet ang. fortsettelsen, og som ansporer meg til et par videre kommentarer:
”Forumet skal vere mest mogleg ope …” loves det. Flott! Det bør bli så åpent som pressen er det i samfunnet ellers. Det vil for det første si at det ikke bare vil måtte være for de ansatte, men må åpnes for studentene og hele verden. Og da kan ikke Allmenningen være intranett; det er jo en begrepsmessig selvmotsigelse og et hinder for fri meningsutveksling mellom alle berørte parter. HiB må ha en hjemmeside som virkelig er for alle og enhver, og som kan nås utenfra av alle som er interesserte, med et enkelt tastetrykk. Og allerede den første siden man kommer til via hib.no, bør ha lett synlige ikoner/pekere til egne HiB-sider på Facebook og Twitter i tillegg til Forum, slik bl.a. Universitetet i Agder har det (uia.no nederst). Det er jo på Facebook og Twitter de unge og folk flest er ”hjemme” på nettet i dag. De forskjellige debattforaene kan gjøres selvdrevne mht. disiplin og styring. Men pekerne må legges godt synlige og lett tilgjengelige, ikke skjules under Aktuelt og blant et hav av andre ting på en lang liste.
For det andre må redaktøransvaret fungere strukturelt tillitvekkende/troverdig. Det er i så måte problematisk at regelverket ikke er særlig klarere enn dette: ”Diskriminerende og andre upassende innlegg vil bli fjernet.” Det er særlig den ullne formuleringen ”andre upassende innlegg” som er foruroligende. For hvem skal avgjøre hva som er ”upassende” og fjerne det, og etter hvilke kriterier? Jo, personer fra establishmentet som allerede i første runde (i autoritære svar på mitt åpningsinnlegg) åpenbarer at de ser det som sin oppgave å forssvare det bestående. Det lover ikke godt.
Jeg vil i denne sammenheng peke på hjemmesiden til Høgskolen i Oslo som mønstergyldig. På hio.no gjelder, ifølge deres egen informasjonsdirektør og ansvarlig redaktør, nesten bare reglene om at anonyme og diskriminerende innlegg strykes. Ellers er det Redaktørplakaten og Vær varsom-plakaten som gjelder, altså pressens velprøvde fundament. Det siste har jeg selv i et tidligere innlegg framholdt som naturlig basis for oss også. I tillegg vil jeg hevde: Under byggingen av et mer up-to-date demokrati og større åpenhetskultur ved HiB må man la tingene få gå seg til og tillate stor takhøyde, ja til og med i en tilvendingsperiode godta enkelte sleivspark.
Etter å ha surfet litt på hio.no, ble jeg slått av hvor åpent dette nettstedet er og hvor dristig man har tenkt under utformingen av nett-policy på de kanter: Alle sidene er tilgjengelige for alle, bortsett fra lønnsoppgaver (ESS/MSS) og den slags. Og det er ikke mindre enn fire (4) fora for meningsytringer!: Facebook, Twitter, Debatt og Debattforum. De to siste tilsvarer vårt Forum på Allmenningen. Det sistnevnte er, interessant nok, opprettet med henblikk på fusjonen mellom HiO og HiAk – for øvrig et svært ømtåelig spørsmål som har vært diskutert heftig.
Nett-policyen til HiO er begrunnet i institusjonens samfunnsmandat med undervisnings- og dannelsesoppdrag. Og i ønsket om å vise seg fram som en levende organisasjon; aktivitetene som foregår på de nevnte foraene er med på å gi høgskolen status og p.r.
HiB: Lykke til med fortsettelsen! (En stund til må vi vel dessverre leve med to adskilte debattfora?)
mandag 5. april 2010
MICHELANGELOS FRESKER I DET SIXTINSKE KAPELL I VATIKANET, ROMA. Lesenøkkel til bildeprogrammet.
(Korrigert utgave av s. 192-196 i boka Guddommelig skjønnhet, av Geir Winje m.fl., 2001; vennligst se denne for en fyldigere kommentar.)
Jf. Vatikanet ; Wikipedia a ; Wikipedia b ; Wikipedia c ; Alternativ lesenøkkel 1; Alternativ 2 ; Google
Detaljer med allegorisk betydning er for eksempel sola og månen som kan stå for kirken og synagogen. Visningen av Guds bakende kan hentyde til Kristus; han kan nemlig assosieres med den delen av Gud som Moses fikk lov til å se ifølge 2. Mosebok 33,16-23. Noahs ark kan romme en kirkeallegori: spantene i arken symboliserer kirkens helgener som holder kirken sammen og flytende. Noahs sønner Sem og Jafet symboliserer kirken av jøder og hedninger.
Michelangelo lar Gud skape Adam i henhold til den første skapelsesberetningen i GT, nærmere bestemt 1. Mosebok 1,27, og ikke ifølge den andre som var mer vanlig fra gammelt av, det vil si 1. Mosebok 2,7. Adam er nærmest et speilbilde av Gud, og dermed får kunstneren fram at Adam ble skapt i Guds bilde, slik bibelteksten sier. Guds finger kan da stå for livspusten som Gud ga Adam og for Den hellige ånd som skapende kraft. Ånden var på ferde både ved innledningen til skaperverket og da kirken ble til.(4)
De fire scenene i hjørnepanelene er viktige nøkler som åpner for frelsesaspektet. Det er som nevnt ovenfor to halshogginger og to korsfestelser; korsfestelsene er malt over alteret mot vest. Alle dreier seg om Israels redning i forskjellige situasjoner der gudsfolket var truet av utryddelse: det fant vern mot dødelig ormebitt, et planlagt folkemord ble avverget, filisterfaren ble brutt og assyrernes angrep stanset.(5) Det var vanlig i renessansen å se disse gammeltestamentlige episodene som modeller for Kristus' og kirkens kamp mot det onde. I NT er i hvert fall én av dem benyttet eksplisitt på den samme måten, nemlig episoden der Moses henger opp kopperslangen.(6) Episodene kan stå som modeller for ting som ifølge Bibelen skal skje før verdens ende og dommedag. Da skal Satan eller Antikrist slippes løs men til sist nedkjempes av Kristus og hans hær. De profetene og sibyllene som konkret er valgt ut, har en tilsvarende funksjon. De peker alle fram mot den nye pakt, Kristus, kirken som hans folk og mot dommedag.
Noter:
(1) Ifølge Esther G. Dotson (1979) er programmet i samsvar med temaene og strukturen i Augustins bok Gudsstaten og ideer han skriver om i andre bøker. Dette gjenfinnes tydeligst i panelene i midten, og bildene i sidepanelene og medaljongene støtter opp om det. - Gudsstaten handler egentlig om Guds by av himmelske og jordiske innbyggere og om kirken som på jorda er underveis på pilegrimsreise til det nye Jerusalem. I andre del av boka, de fire første kapitlene, følger Augustin bibelfortellingen på samme måte som Michelangelo, og beskriver hvordan de himmelske og jordiske skapningene ble til fra begynnelsen av og fram til den nye begynnelsen etter syndfloden. Syndfloden er samtidig et tegn på dåpen. Jf. 1 Pet 3,20-21.
(2) Jes 5; Matt 21,33-.
(3) Sammenlikner vi de sentrale scenene med Bibelen, 1 Mos 1-9, ser vi at rekkefølgen er gal mht. Noahs brennoffer; i 1 Mos kommer ofringen like etter vannflommen, ikke før (8,20). Når allerede Augustin kommenterer Noahs ofring før vannflommen, er det fordi han har et teologisk poeng: Noah ofret ikke bare til Herren etter vannflommen; som gudfryktig gjorde han det før også - som et tegn på sin tro på frelse etter den store renselsen. Noahs ofring sidestilles med Abrahams omskjærelse og den kristne dåp; de er alle frelsestegn utført i tro før frelsens tid.
(4) 1 Mos 1,2; Apg 2,4.
(5) Det er vanskelig å se en umiddelbar forbindelse mellom Hamans henrettelse og Kristus' korsfestelse. I Esters bok er Haman en persisk embetsmann og antisemitt, ikke en jødisk frelserskikkelse men tvert imot en fiende av Guds folk. Riktignok blir han hengt og dermed er trsselen mot jødene tatt bort, men det er Ester og Ahasverus som er frelsere. I bibelkommentarer fra middelalderen og renessansen blir Haman tolket som en djevel eller Antikrist og som toppen av hybris. Henrettelsen av den falske Haman kan dermed være ment som kontrast til drapet på den ekte og ydmyke Kristus.
(6) 4 Mos 21,6-9; Joh 3,14f.
.
Jf. Vatikanet ; Wikipedia a ; Wikipedia b ; Wikipedia c ; Alternativ lesenøkkel 1; Alternativ 2 ; Google
Skjematisk oversikt over de viktigste panelene i taket i Det sixtinske kapell, den sentrale serien og sidepanelene samt hjørnepanelene. De umerkede trekantfeltene, som er innskutte hvelv i flukt med vinduer, har figurer som forestiller pilegrimer. Navnene, som er skrevet på sideveggene oppunder hvelvene, utgjør Kristus' ættetavle; de er ikke vist og forklart nærmere her. - Den cumeiske sibyllen (g) står for Roma, kirkens hovedstad, som er hele bildeprogrammets midtpunkt (jf. 5- Eva/Maria/kirken). De andre sibyllene (c, d, h, k) representerer muslimske landområder som var ønskemål for kirkens misjon.
Mye tyder på at bildeserien har en meget sammensatt ikonografi med flere tolkningsnivåer, preget av nyplatonsk (dualistisk) syn på verden. I hovedsak dreier det seg om (kontrasten) de som er på vei mot frelsen og de som går fortapt. Utelukkende ved hjelp av gammeltestamentlige motiver sier bildene først og fremst noe om kristendommen og kirken.(1) De bibelske fortellingene skal forstås både bokstavelig-historisk og figurlig. For eksempel er Kristus den andre Adam, og Adams søvn er en parallell til eller prefigurasjon av Kristus' død. Kirken er den nye Eva, skapt ut av Kristus' side som det kom vann og blod fra da han hang på korset. Vannet henspiller på dåpen og blodet på nattverden. Noahs ark av tre peker hen til korsets tre; begge frelste menneskeheten fra utryddelse. Og med Noahs planting av en vinhage tenkes det på Israel og på kirken.(2) Vinen Noah drakk og mobbingen av ham som fulgte, har sin motsvarighet i Kristus' lidelse.(3)
Detaljer med allegorisk betydning er for eksempel sola og månen som kan stå for kirken og synagogen. Visningen av Guds bakende kan hentyde til Kristus; han kan nemlig assosieres med den delen av Gud som Moses fikk lov til å se ifølge 2. Mosebok 33,16-23. Noahs ark kan romme en kirkeallegori: spantene i arken symboliserer kirkens helgener som holder kirken sammen og flytende. Noahs sønner Sem og Jafet symboliserer kirken av jøder og hedninger.
Michelangelo lar Gud skape Adam i henhold til den første skapelsesberetningen i GT, nærmere bestemt 1. Mosebok 1,27, og ikke ifølge den andre som var mer vanlig fra gammelt av, det vil si 1. Mosebok 2,7. Adam er nærmest et speilbilde av Gud, og dermed får kunstneren fram at Adam ble skapt i Guds bilde, slik bibelteksten sier. Guds finger kan da stå for livspusten som Gud ga Adam og for Den hellige ånd som skapende kraft. Ånden var på ferde både ved innledningen til skaperverket og da kirken ble til.(4)
De fire scenene i hjørnepanelene er viktige nøkler som åpner for frelsesaspektet. Det er som nevnt ovenfor to halshogginger og to korsfestelser; korsfestelsene er malt over alteret mot vest. Alle dreier seg om Israels redning i forskjellige situasjoner der gudsfolket var truet av utryddelse: det fant vern mot dødelig ormebitt, et planlagt folkemord ble avverget, filisterfaren ble brutt og assyrernes angrep stanset.(5) Det var vanlig i renessansen å se disse gammeltestamentlige episodene som modeller for Kristus' og kirkens kamp mot det onde. I NT er i hvert fall én av dem benyttet eksplisitt på den samme måten, nemlig episoden der Moses henger opp kopperslangen.(6) Episodene kan stå som modeller for ting som ifølge Bibelen skal skje før verdens ende og dommedag. Da skal Satan eller Antikrist slippes løs men til sist nedkjempes av Kristus og hans hær. De profetene og sibyllene som konkret er valgt ut, har en tilsvarende funksjon. De peker alle fram mot den nye pakt, Kristus, kirken som hans folk og mot dommedag.
Noter:
(1) Ifølge Esther G. Dotson (1979) er programmet i samsvar med temaene og strukturen i Augustins bok Gudsstaten og ideer han skriver om i andre bøker. Dette gjenfinnes tydeligst i panelene i midten, og bildene i sidepanelene og medaljongene støtter opp om det. - Gudsstaten handler egentlig om Guds by av himmelske og jordiske innbyggere og om kirken som på jorda er underveis på pilegrimsreise til det nye Jerusalem. I andre del av boka, de fire første kapitlene, følger Augustin bibelfortellingen på samme måte som Michelangelo, og beskriver hvordan de himmelske og jordiske skapningene ble til fra begynnelsen av og fram til den nye begynnelsen etter syndfloden. Syndfloden er samtidig et tegn på dåpen. Jf. 1 Pet 3,20-21.
(2) Jes 5; Matt 21,33-.
(3) Sammenlikner vi de sentrale scenene med Bibelen, 1 Mos 1-9, ser vi at rekkefølgen er gal mht. Noahs brennoffer; i 1 Mos kommer ofringen like etter vannflommen, ikke før (8,20). Når allerede Augustin kommenterer Noahs ofring før vannflommen, er det fordi han har et teologisk poeng: Noah ofret ikke bare til Herren etter vannflommen; som gudfryktig gjorde han det før også - som et tegn på sin tro på frelse etter den store renselsen. Noahs ofring sidestilles med Abrahams omskjærelse og den kristne dåp; de er alle frelsestegn utført i tro før frelsens tid.
(4) 1 Mos 1,2; Apg 2,4.
(5) Det er vanskelig å se en umiddelbar forbindelse mellom Hamans henrettelse og Kristus' korsfestelse. I Esters bok er Haman en persisk embetsmann og antisemitt, ikke en jødisk frelserskikkelse men tvert imot en fiende av Guds folk. Riktignok blir han hengt og dermed er trsselen mot jødene tatt bort, men det er Ester og Ahasverus som er frelsere. I bibelkommentarer fra middelalderen og renessansen blir Haman tolket som en djevel eller Antikrist og som toppen av hybris. Henrettelsen av den falske Haman kan dermed være ment som kontrast til drapet på den ekte og ydmyke Kristus.
(6) 4 Mos 21,6-9; Joh 3,14f.
.
tirsdag 16. februar 2010
YTRINGSFRIHET PÅ JOBBEN
Nedkvitne-saken belyses i det følgende: Dommen i Tingretten i 2010; dommen i Lagmannsretten i 2011.
I et intervju i Klassekampen 16.2.2010, i forbindelse med at Tingretten i Oslo 29.1.2010 bekreftet UiO sin avskjedigelse av prof. Arnved Nedkvitne, hadde jussprofessor J.F. Bernt ved UiB mange opplysende kommentarer og gode poenger å anføre. Bernt hevder at saken ikke må ses som en arbeidsrettssak men som en ytringsfrihetssak, og han argumenterer sterkt for at saken må tas videre i rettssystemet, fordi den er av stor prinsipiell betydning for ytringsfriheten innen akademia. Han sier bl.a.:
"Man må være varsom med å la dem som blir kritisert, selv få lov til å bestemme grensene for hvordan slik kritikk kan framføres", og:
"Jeg har vanskelig for å akseptere at ytringer i seg selv kan være avskjedsgrunn".
Intervjuet med Bernt sto to dager før Forskerforbundets ledelse skulle avgjøre om de ville støtte en ankesak. 18.2 besluttet hovedstyret i FF at de ville støtte en anke - av prinsipielle grunner - hurra!
Advokat Vidar Strømme fra advokatfirmaet Schjødt tok saken i Lagmannsretten, som ble avsluttet 26.1.11. (Dom avventes i løpet av februar.)
Bernts analyse er etter mitt skjønn svært skarp og helt riktig. Hans tilstandsbeskrivelse og resonnement kan overføres til andre akademiske instistusjoner og personer som er i en liknende situasjon som den Nedkvitne-saken har avdekket mht. ytringsfriheten og den akademiske frihet innen UH-sektoren. Den dreier seg om form - måten Nedkvitne ordla seg på - og ikke innhold, dvs. ytringsfriheten som verdi. Den såkalte Boot Boys-dommen i Høyesterett (Rt-2002-1618), der flertallet konkluderte med at ytringsfrihet er viktigere enn beskyttelse mot nedsettende uttalelser (om innvandrere og jøder), kan vel være et rel. ferskt eksempel på hva man kan vente seg, hvis saken ankes helt til Høyesterett.
Advokat Vidar Strømme fra advokatfirmaet Schjødt tok saken i Lagmannsretten, som ble avsluttet 26.1.11. (Dom avventes i løpet av februar.)
Bernts analyse er etter mitt skjønn svært skarp og helt riktig. Hans tilstandsbeskrivelse og resonnement kan overføres til andre akademiske instistusjoner og personer som er i en liknende situasjon som den Nedkvitne-saken har avdekket mht. ytringsfriheten og den akademiske frihet innen UH-sektoren. Den dreier seg om form - måten Nedkvitne ordla seg på - og ikke innhold, dvs. ytringsfriheten som verdi. Den såkalte Boot Boys-dommen i Høyesterett (Rt-2002-1618), der flertallet konkluderte med at ytringsfrihet er viktigere enn beskyttelse mot nedsettende uttalelser (om innvandrere og jøder), kan vel være et rel. ferskt eksempel på hva man kan vente seg, hvis saken ankes helt til Høyesterett.
Miljøet rundt Nedkvitne, slik jeg har fått inntrykk av det i pressen, synes å være et sneversynt sutremiljø (dominert av kvinner?). Det hevdes der at avskjedigelsen av Nedkvitne ikke truer den akademiske frihet. Men det må jo være feil! Det er i høyden bare rett i den grad det gjelder sutremiljøets egen frihet.
Jeg er redd denne avskjedigelsen - hvis den blir opprettholdt - fører til disiplinering av forskere og innsnevring av forskningen på feil premisser og ved forkastelige metoder. Sakens kjerne er ikke miljøet, slik det er fokusert på ved UiO og i Tingrettens dom, men forsknings- og ytringsfrihetens grunnleggende vilkår på universitetet. Denne siden ved saken, som er av prinsipiell karakter, tar Tingretten overhodet ikke opp og stilling til. Den dømmer Nedkvitne for evnt. manglende sosial kompetanse.
Prof. Nedkvitne har en gang blitt tilsatt på grunnlag av faglig kompetanse, en kompetanse som akademia og samfunnet hadde og har behov for. Nå er det satt en stopper for hans utfoldelse som forsker, altså for hans akademiske frihet. Sutremiljøet rundt Nedkvitne har tydeligvis ikke syn for den akademiske frihet generelt, bare for sin egen - som de altså iom. avskjedigelsen mener nå ikke er truet men ivaretatt.
Intervjuet med Bernt er nedenfor gjengitt i sin helhet. (tt)
Truer ytringsfriheten
Jan Fridthjof Bernt mener dommen mot Arnved Nedkvitne må ankes.
Av Sarah Sørheim
Tirsdag 16. februar, 2010
18. februar avgjør Forskerforbundet om de skal betale for en anke av dommen mot tidligere professor i middelalderhistorie Arnved Nedkvitne.
Det bør de gjøre, mener Jan Fridthjof Bernt, professor i juss ved Universitetet i Bergen.
- Dette går på noe så enkelt som hvilken takhøyde vi skal ha i forhold til diskusjoner og kritikk ved universitet, sier Bernt til Klassekampen.
- Bør ikke bli stående
Etter en årelang konflikt med ledelsen ved Universitetet i Oslo vedtok universitets-styret i februar i fjor å avskjedige Nedkvitne. For tre uker siden ble avgjørelsen opprettholdt av Oslo tingrett, og Nedkvitne ble fradømt sin stilling. Dommen slår fast at Nedkvitne, gjennom å åpent kritisere sine kolleger, samt ikke å møte opp på møter med ledelsen, ikke har oppfylt sin «lojalitetsplikt».
Det er en dom som ikke bør bli stående om vi ønsker å opprettholde ytringsfriheten for ansatte ved norske universiteter, mener Bernt.
Han understreker at han kun kjenner Nedkvitnes sak ut fra dommen, og ikke har full oversikt over problemene som måtte ha vært rundt professoren. Men han mener måten dommen er utformet og begrunnet på, gjør det nødvendig å reise en prinsipiell debatt rundt den akademiske friheten og tilsettingsforhold i vitenskapelige stillinger ved universitetene.
Ytringsfrihet på spill
I en årrekke har Nedkvitne hevdet at hans fag, middelalderhistorie, har blitt marginalisert på bekostning av mer populære fag som samtidshistorie, samtidig som han har hevdet at sider av instituttets virksomhet ikke holder mål faglig sett. Denne kritikken har han spredt temmelig høylytt, særlig gjennom masseutsending av e-poster.
- Denne kritikken er til dels framsatt i en form de aller fleste vil mene er klart uakseptabel, både fordi den er sterkt krenkende for dem som er adressat for den, og fordi den blir gitt til dels vid publisering. Men når det er sagt: Man må være varsom med at la dem som blir kritisert, selv få lov til på bestemme grensene for hvordan slik kritikk kan framføres, sier Bernt.
At man i arbeidslivet ikke kan ha en situasjon der tilsatte til stadighet skjeller ut kolleger og ledere, er noe de fleste er enige i. Men i dette tilfellet har vi å gjøre med en kontekst og et tilsettingsforhold som klart atskiller seg fra det vi ellers møter i arbeidslivet, sier Bernt:
- Vi må ta inn over oss at dette skjer innenfor en universitetstradisjon som er basert nettopp på en løpende, kritisk diskusjon av faglige og fagpolitiske spørsmål. Vi skal være svært varsomme med å legge restriksjoner på en slik debatt, selv om den kommer til uttrykk i en form vi mener er uakseptabel, sier han.
- Selv om det kan være gode grunner til å kritisere Nedkvitnes ytringer, betyr det ikke at det er akseptabelt å anvende tjenesterettslige sanksjoner som avskjed, mene Bernt.
Ønsker buffersone
Universitetene må ha en bred og svært romslig buffersone for kritiske ytringer, også for den som måtte bruke sin ytringsfrihet på en måte som andre finner støtende og moralsk uakseptabel, mener Bernt. Han peker på at om en ser på hvordan disku-sjonen i det akademiske liv har foregått opp gjennom historien, er det nok av eksempler som langt overgår Nedkvitnes karakteristikker av sine kollegaer. Ett eksempel er filosof og samfunnsforsker Jon Elsters smått legendariske utskjelling av Julia Kristeva.
- Man kan ha sterke meninger om formen på Elsters kritikk, men jeg tviler sterkt på at vi ville sett en avskjedssak mot ham om de to hadde vært kolleger ved samme institutt. Vi kan mislike Elsters arrogante og sterkt sjikanerende form, men denne type kritikk er det hans soleklare rett å framføre. Verken instituttleder eller institusjonens styre skal kunne bruke rettslige virkemidler til å slå ned på debattinnlegg om faglig kvalitet, uansett hvor lite man liker dem, sier Bernt
- Jeg har i det hele vanskelig for å akseptere at ytringer i seg selv kan være avskjeds¬grunn når de ikke har et straffbart eller injurierende innhold, og spesielt ikke når kritikken er ledd i en faglig kritikk av ledelsen og flertallet ved instituttet, sier Bernt.
Han mener saken mot Nedkvitne ikke må sees som en arbeidsrettslig sak, men som en ytringsfrihetssak.
Og det mener du retten ikke har gjort?
- Nei, tingretten har skjøvet dette perspektivet helt vekk, og kun sett på hvilken form de tilsatte skal ha har rett til å ytre seg i. Det er grunn til å merke seg at denne dom-men er fulgt opp med et forslag fra hovedverneombudet ved UiO om et reglement for hvordan man kan uttale seg om kolleger og ledelse. Men som enhver som har greie på ytringsfrihetsjuss vet: Det å trekke en grense for hva som er lovlige ytringer basert på deres form, er en risikabel øvelse, i alle fall for ytringsfriheten, sier Bernt.
- Vi trenger ikke akseptere slike ytringer moralsk, men vi må ikke bruke jussen som trafikkpoliti i faglige og personlige diskusjoner, sier Bernt.
Han mener Nedkvitnes ytringer ville ligget innenfor ytringsfriheten om de hadde blitt framsatt i det offentlige rom, og mener takhøyden ved universitetet må være stor nok til å romme også slike tilspissede ytringer.
- Nedkvitnes ytringer har blitt opplevd som en stor belastning for mange. Det er anført som et argument for avskjed at instituttleder skal ha grått på grunn av innholdet i hans kritikk. Det er trist og leit, men denne typen kritikk er noe en bør være forberedt på å møte i en slik stilling, sier Bernt.
Frykter presedens
Bernt oppfordrer nå Forskerforbundet til å tenke nøye gjennom de prinsipielle sidene av saken. Han er bekymret for konsekvensene dersom denne dommen blir stående. I og med at den er den eneste i sitt slag, vil den kunne bli oppfattet som presedens for et bestemt syn på forholdet mellom ledelse og vitenskapelig tilsatte ved universitetene, frykter ham.
Er den akademiske friheten bitt innskrenket av denne dommen?
- Ikke formelt, men hvis den blir stående upåanket, vil den høyst sannsynlig bli normdannende for praksis i mange fagmiljøer.
Mange mener en oppførsel som dette forsurer arbeidsmiljøet. Er det ikke viktig å hindre at det får forekomme?
- Klart nok. Jeg er 100 prosent enig med dem som mener det er synd å bruke en faglig debatt til å rope og ikke diskutere. En faglig diskusjon bør kunne fungere som en samtale med utveksling av argumenter og synspunkter, og ikke få form av rein utskjelling, sier Bernt.
Han mener det klokeste ledelsen ved Universitetet i Oslo nå kan gjøre, er å inngå et forlik med Nedkvitne hvor avskjeden trekkes tilbake, men Nedkvitne fysisk blir fjernet fra instituttmiljøet.
*
I Borgarting lagmannsrett 18.-26.1.11 ble bl.a. artikkel 10 i Den europeiske menneskeretighetskonvensjon (EMK) trukket fram til støtte for ytringsfriheten - både mht. retten til fri meningsytring og mht. ytringens form:
Article 10 – Freedom of expression
Everyone has the right to freedom of expression. This right shall include freedom to hold opinions and to receive and impart information and ideas without interference by public authority and regardless of frontiers. This article shall not prevent States from requiring the licensing of broadcasting, television or cinema enterprises.
The exercise of these freedoms, since it carries with it duties and responsibilities, may be subject to such formalities, conditions, restrictions or penalties as are prescribed by law and are necessary in a democratic society, in the interests of national security, territorial integrity or public safety, for the prevention of disorder or crime, for the protection of health or morals, for the protection of the reputation or rights of others, for preventing the disclosure of information received in confidence, or for maintaining the authority and impartiality of the judiciary.
http://conventions.coe.int/Treaty/en/Treaties/Html/005.htm ;
http://www.regjeringen.no/nb/dep/ud/dok/veiledninger/2005/den-europeiske-menneskerettighetskonvens.html?id=88366
Det er ikke nødvendig for demokratiets opprettholdelse at Nedkvitnes ytringsfrihet blir innskrenket. Som prof. Kristian Gundersen sier et sted: "Lover om ytringsfrihet har som eneste hensikt å beskytte ytringer som rammer andre mennesker og deres interesser." Derfor kan man ikke i akademia avsette folk fordi noen føler seg tråkket på tærne, slik sarte sjeler i Nedkvitnes miljø har følt og hevdet. Vi er på ville veier hvis noen som anser seg som krenket, skal få bestemme hvor grensene går. Akademia bør være gjennomsyret av ytringsfrihet, og lederne må ha et demokratisk sinnelag og vise romslighet. Grunnlovens § 100 må få gjelde i akademia som i det offentlige rom.
*
Diverse nettadresser om Nedkvitne-saken:
Aftenp, Kristian Gundersen, Mener Nedkvitnedommen truer ytringsfriheten: http://www.aftenposten.no/kul_und/article3496449.ece ; se også Dagens Næringsliv: http://www.dn.no/karriere/article1816554.ece ;
Aftenp, Kjersti Løken Larsen, Sjikane og verdighet: http://www.aftenposten.no/meninger/kommentatorer/stavrum/article3997378.ece
Aftenp, Nils-Henrik von der Fehr, Krav til anstendighet: http://www.aftenposten.no/meninger/debatt/article3993084.ece
Aftenp, Rolv Christian Topdahl, Kollegastøtte til Nedkvitne: http://www.aftenposten.no/kul_und/article3464021.ece
Aftenp, Ulf Andenæs, Professorenes kriger:
http://www.aftenposten.no/meninger/kommentatorer/andenaes/article3500467.ece ;
Aftenp, Ulf Andenæs, Ikke med i "klikken": http://www.aftenposten.no/kul_und/article3996907.ece#xtor=RSS-3
Dag og Tid 28.1.11, Jon Hustad, Post, pest og kolera i Akademia: http://www.dagogtid.no/nyhet.cfm?nyhetid=1940
Dag og Tid 22.1.10, Jon Hustad, Krenkjingshysteriet: http://www.dagogtid.no/nyhet.cfm?nyhetid=1683
Forskerforum.no, Nedkvitne-saken: Ny runde i retten: http://www.forskerforum.no/articles.asp?frm=index&aid=2336
Forskerforum.no, Nedkvitne i retten i dag: http://www.forskerforum.no/articles.asp?frm=s30n&aid=2340
Forskerforum.no, Nedkvitne bør vinne: http://forskerforum.no/articles.asp?frm=index&aid=2358
Forskning.no, Ein draumeprofessor: http://www.forskning.no/begivenheter/276810
Morgenbl, arkivet: http://morgenbladet.no/apps/pbcs.dll/search?crit=nedkvitne
Morgenbl, Kristian Gundersen, Grå himmel over UiO: http://www.morgenbladet.no/apps/pbcs.dll/article?AID=/20110204/ODEBATT/702049899/-1/AKTUELT001
Morgenbl, Håkon Gundersen, Himmelen over Borgarting: http://www.forskerforum.no/articles.asp?frm=index&aid=2336
Morgenbl, Håkon Gundersen, En studie i konflikhåndtering: http://www.morgenbladet.no/apps/pbcs.dll/article?AID=/20110128/OAKTUELT/701289915
Uniforum.no, Anne Robberstad: http://www.jus.uio.no/ior/om/aktuelt/i-media/2011/20110204-robberstad.html
Universitas.no, Arnvend Nrdkvitne har tro på sin nye advokat: http://universitas.no/nyhet/55681/arnved-nedkvitne-har-tro-pa-sin-nye-advokat
Universitas.no, Nye runder i rettssalen: http://universitas.no/nett/55689/nye-runder-i-rettssalen
Webavisen.no: http://www.webavisen.no/siste-nytt-om/arnved+nedkvitne.htm
Wikipedia: http://no.wikipedia.org/wiki/Nedkvitne-saken ;
http://no.wikipedia.org/wiki/Arnved_Nedkvitne#Avskjedssaken_mot_Nedkvitne ;
http://www.uniforum.uio.no/nyheter/2010/09/ytringsfrihetens-grense.html
onsdag 10. februar 2010
MUSIKK I RLE-FAGET
MAGNIFICENT
Den irske gruppa U2 er aktuell i dette emnet. Sangen Magnificent gir assosiasjoner til en tekst i Lukas-evangeliet kap. 2, vers 46-55, som kalles Marias lovsang eller Magnificat. Som kunstner - og med kunstnerisk frihet - prøver Bono å få fram sentrale sider ved budskapet i teksten, Jesu fødsel og inkarnasjonens mysterium.
Magnificent
Magnificent
I was born
I was born to be with you
In this space and time
After that and ever after I haven't had a clue
Only to break rhyme
This foolishness can leave a heart black and blue
Only love, only love can leave such a mark
But only love, only love can heal such a scar
I was born
I was born to sing for you
I didn’t have a choice but to lift you up
And sing whatever song you wanted me to
I give you back my voice
From the womb my first cry, it was a joyful noise…
Only love, only love can leave such a mark
But only love, only love can heal such a scar
Justified till we die, you and I will magnify
The Magnificent
Magnificent
Only love, only love can leave such a mark
But only love, only love unites our hearts
Justified till we die, you and I will magnify
The Magnificent
Magnificent
Magnificent
*
ONE OF US
I sangen og videoen One of us (Relish, 1995) synger artisten Joan Osborne på en tankevekkende måte om inkarnasjonen (det at Gud ble menneske, som en av oss, jf. Johannes-evangeliet 1,14). - Introen til sangen, som synges med barnestemme, viser et annet gudsbilde: Bakteppet er verdens undergang, og Gud kommer for å dømme og ødelegge. De hellige opplever smerte.
I sangen og videoen One of us (Relish, 1995) synger artisten Joan Osborne på en tankevekkende måte om inkarnasjonen (det at Gud ble menneske, som en av oss, jf. Johannes-evangeliet 1,14). - Introen til sangen, som synges med barnestemme, viser et annet gudsbilde: Bakteppet er verdens undergang, og Gud kommer for å dømme og ødelegge. De hellige opplever smerte.
One of these nights at about twlve o’clock. This old earth’s gonna reel and rock.
Saints will assemble and cry for pain.
For the Lord’s gonna come in his heavenly airplane.
Saints will assemble and cry for pain.
For the Lord’s gonna come in his heavenly airplane.
If God had a name, what would it be? And would you call it to his face?
If you were faced with him in all his glory.
What would you ask, if you had just one question?
If you were faced with him in all his glory.
What would you ask, if you had just one question?
And yeah, yeah, God is great Yeah, yeah, God is good.
Yeah, yeah, yeah, yeah, yeah
Yeah, yeah, yeah, yeah, yeah
What if God was one of us? Just a slob like one of us.
Just a stranger on a bus. Tryin’ to make his way home.
Just a stranger on a bus. Tryin’ to make his way home.
If God had a face, what would it look like? And would you want to see.
If seeing meant that you would have to believe in things
like heaven and in Jesus and the saints and all the prophets?
If seeing meant that you would have to believe in things
like heaven and in Jesus and the saints and all the prophets?
And yeah ….
What if God ….
Back up to heaven all alone Nobody calling on the phone
’cept for the Pope may be in Rome.
’cept for the Pope may be in Rome.
Dette bildet (malt av Michelangelo i Det sixtinske kapell i Vatikanet,
se mitt blogg-innlegg om dette), spiller en sentral rolle i videoen.
Bildet er et utsnitt av fresken der Gud skaper mennesket
(jf 1. Mosebok 1,26):
*
JAG VILL TACKA LIVET
Sangen Jag vill tacka livet, av den finske sangeren Arja Saijonmaa, er et eksempel på en låt med allmennmenneskelig innhold, som minner sterkt om en spesifikk religiøs tekst, nemlig Salme 8 i Bibelen:
Hva er et menneske?
1 Til korlederen. Etter Gittit.
En Davids-salme.
2 Herre, vår Gud, hvor herlig ditt navn
er over hele jorden,
du som har utbredt din prakt på himmelen.
3 Av småbarns og spedbarns munn
har du reist deg et vern mot dine fiender
for å stanse hver motstander som vil ta hevn.
4 Når jeg ser din himmel, et verk av dine fingrer,
månen og stjernene som du har satt der,
5 hva er da et menneske, siden du kommer det i hu,
et menneskebarn, siden du tar deg av det?
6 Du gjorde ham lite ringere enn Gud
og kronet ham med ære og herlighet.
7 Du gjorde ham til herre over dine henders verk,
alt la du under hans føtter:
8 Sauer og okser, alle sammen,
ja, også de ville dyr i marken,
9 fuglen i luften og fisken i sjøen,
alt som ferdes på havets stier.
10 Herre, vår Gud, hvor herlig ditt navn
er over hele jorden!
_____________________________
Noter
Gittit: kanskje navnet på en melodi.
Sal 8,2 viser til Sal 19,2, Sal 89,6, Sal 148,4-13
Sal 8,3 viser til Matt 21,16
Sal 8,5 viser til Job 7,17, Sal 144,3, Hebr 2,6ff
Sal 8,7 viser til 1 Mos 1,26ff+
Jag vill tacka livet
Som gett mig så mycket
Det gav mig två ögon
Och när jag dom öppnar
Kan jag klart urskilja det svarta från det vita
Och högt däruppe himlens mantel strödd med stjärnor
I mängden människor, den Som jag älskar
Jag vill tacka livet
Som gett mig så mycket
De har gett mig hörsel
Som i all sin vidhet
Fångar natten och dagen
Syrsor och småfåglar
Turbiner, hammare, ett hund skall och ett ös regn
Och röstens ömhet hos den som jag älskar
Jag vill tacka livet
Som gett mig så mycket
Det har gett mig ljudet
Och hela alfabetet
Så att jag fick orden
För tankarna jag tänker
Moder, vän och broder
Ljuset som upplyser
Den karja väg min älsklings själ ska Vandra
Jag vill tacka livet
Som gett mig så mycket
Det gav mig lång vandring
För så trötta fötter
Jag gick genom städer
Genom djupa vatten
Över stränder, berg, i Öknar och på slätt land
Hem till ditt hus och dina Gröna ängar
Jag vill tacka livet
Som gett mig så mycket
Det gav mig ett hjärta
Som i grunden darrar
När jag ser på frukten av det hjärnan skapar
Och det goda så långt borta från det onda
När jag ser in i dina klara ögon
Jag vill tacka livet
Som gett mig så mycket
Det har gett mig skrattet
Det har gett mig smärtan
Så att jag kan urskilja lyckan ifrån sorgen
Dom två ting som skapar alla mina sånger
Och mina sånger som är era sånger
Och alla sånger som är samma sånger
Och mina sånger som är era sånger
Och alla sånger som är samma sånger.
Originalen, Gracias a la Vida, av chileneren Violeta Parra:
http://www.youtube.com/watch?v=PYEw3e5x5Es&feature=related
Jag vill tacka livet
Som gett mig så mycket
Det gav mig två ögon
Och när jag dom öppnar
Kan jag klart urskilja det svarta från det vita
Och högt däruppe himlens mantel strödd med stjärnor
I mängden människor, den Som jag älskar
Jag vill tacka livet
Som gett mig så mycket
De har gett mig hörsel
Som i all sin vidhet
Fångar natten och dagen
Syrsor och småfåglar
Turbiner, hammare, ett hund skall och ett ös regn
Och röstens ömhet hos den som jag älskar
Jag vill tacka livet
Som gett mig så mycket
Det har gett mig ljudet
Och hela alfabetet
Så att jag fick orden
För tankarna jag tänker
Moder, vän och broder
Ljuset som upplyser
Den karja väg min älsklings själ ska Vandra
Jag vill tacka livet
Som gett mig så mycket
Det gav mig lång vandring
För så trötta fötter
Jag gick genom städer
Genom djupa vatten
Över stränder, berg, i Öknar och på slätt land
Hem till ditt hus och dina Gröna ängar
Jag vill tacka livet
Som gett mig så mycket
Det gav mig ett hjärta
Som i grunden darrar
När jag ser på frukten av det hjärnan skapar
Och det goda så långt borta från det onda
När jag ser in i dina klara ögon
Jag vill tacka livet
Som gett mig så mycket
Det har gett mig skrattet
Det har gett mig smärtan
Så att jag kan urskilja lyckan ifrån sorgen
Dom två ting som skapar alla mina sånger
Och mina sånger som är era sånger
Och alla sånger som är samma sånger
Och mina sånger som är era sånger
Och alla sånger som är samma sånger.
Originalen, Gracias a la Vida, av chileneren Violeta Parra:
http://www.youtube.com/watch?v=PYEw3e5x5Es&feature=related
Abonner på:
Innlegg (Atom)