Digital kompetanse og biblioteket som læringsarena

.
30.04.2008 skrev jeg et innlegg på nettsiden Debatt ved HiB:

Digital kompetanse hos lærerstudenter
APROPOS DEBATTEN OM PC I SKOLEN

Jeg viser til intervjuet ”PC-en må ikke bli syndebukk” med Tjalve Madsen 18.04.08 og vil gjerne legge til følgende:

Mer utbredt bruk av PC i skolen forutsetter bl.a. positive lærere som selv er fortrolige med datateknologien og kan utnytte IKT i sin undervisning. Som ansvarlig for sertifisering av nye lærere må derfor HiB bevisst og planmessig legge trening i dette inn i grunnutdanningen. Det gjelder jo for oss som for grunnskolen, slik Kvalitetsutvalget har slått fast (i NOU 2003:16, s. 191): ”Skolen som samfunnsinstitusjon må kontinuerlig søke sin legitimitet ut fra de sosiale og kulturelle endringer som finner sted i samfunnet.” Og utredningen Digital skole hver dag (ITU 1005) sier at det ikke finnes argumenter for å utsette et utdanningspolitisk løft med digital kompetanse i høysetet. Samfunnet må nå ”sørge for at den digitale kompetansen blir utviklet og internalisert i barn og unges hverdag – så vel som hos voksne.”

Flere offentlige utredninger krever økt digital kompetanse i skolen og omlegging av tradisjonelle undervisnings- og eksamensformer. Kunnskapsløftet (dvs. skolens læreplan) sier at IKT skal være en av de fem grunnleggende ferdighetene som elever skal mestre, på lik linje med lesing, skriving, muntlig framstilling og regning. Mht. høyere utdanning regner Kvalitetsreformen (St.meld. nr. 27, 2000-2001. Gjør din plikt - Krev din rett. Kvalitetsreform av høyere utdanning) med at tilrettelagt bruk av IKT etter hvert inngår i nesten alle fag, og at studentene forventer å ha tilgang til IKT i forbindelse med sine studier. Nye lærings-, vurderings-, organiserings- og samarbeidsformer og nye student- og lærerroller skal utvikles, og institusjonene bes om å utforme fleksible utdanningstilbud som tar i bruk den nye IKT-teknologien særlig for førstegangsstudentene. Det må gjøres noe med studentenes (mangelende) oppmøte og stimuleres til jevn studieaktivitet gjennom hele året. Tradisjonell sluttevaluering må erstattes av mer prosessevaluering.

HiB har forpliktet seg til å følge dette opp, når man bl.a. lover å ”satse på tettere veiledning og oppfølging av den enkelte student”. I tillegg arbeides det med å oppfylle NOKUT-rapportens krav om mer sammenheng i lærerstudiet, med fokus på didaktikk og praksisnærhet, og at studentene tar mer ansvar for egen læring.

I det delvis nettbaserte studiet KRL 1 på nett ved AL prøver vi å oppfylle dette og alminneliggjøre PC-en i undervisningen. I løpet av sitt første studieår er det en god del studenter som venner seg til å bruke PC og egnet programvare, Internett som kunnskapskilde og studiestøttesystemet It’s learning som elektronisk læringsplattform (LMS). Her kombineres utviklingen av digital kompetanse med fagstudium i en balansert blanding, og med gode resultater på begge områder. Studieopplegget er laget for vanlige ”campus-studenter”, ikke spesielt for fjern- og 100% nett-studenter eller for datakyndige og spesielt interesserte. Meningen er jo, som nevnt, å hjelpe de vanlige grunnutdannings-studentene til å utvikle adekvat fagkunnskap, digital kompetanse og faglig trygghet, slik at de gjennom egen praksis kan møte framtidens krav og elever godt forberedt. Gjennom KRL 1 på nett tilegner førsteårsstudentene seg digitale ferdigheter som hjelper dem også i andre studiesammenhenger. Og de uttrykker selv stor tilfredshet med å lære så mye nyttig i tillegg til KRL-faglig kunnskap på en effektiv måte. Vi er på god vei til å oppfylle mange av reformkravene.

KRL 1 på nett baseres på hyppig oppgave-/mappeskriving under tett veiledning og løpende evaluering. Vi har tilpasset opplegget faglige moduler og tilstreber samtidig god sammenheng i studiet som yrkesutdanning. Kommunikasjonen via It’s learning og e-post, i tillegg til personlige treff og samtaler, øker kontakten mellom studenter og lærere; de digitale hjelpemidlene virker ikke fremmedgjørende. Lærestoffet hentes fra aktuelle bøker og Internett, didaktisk pregede auditorieforelesninger med digitale presentasjoner samt fyldige leksjoner og nettpekere som legges ut til studentene innen rammen av en fri delingskultur. En muntlig prøve omtrent midt i studieåret gir studentene oversikt over hele faget – og dermed faglig trygghet – like før de skal ut i praksis. Mens de er i praksis kan de åpne It’s learning (som også brukes av skolene i Bergens-området) og hente ut faglige ressurser som de allerede kjenner, og benytte dem i sin egen undervisning. Systemet er i det hele tatt svært fleksibelt. Det fungerer også raskt og rasjonelt mht. logistikk, info og meldinger. Mappevurdering og kontinuerlig bruk av It’s learning er de viktigste strukturerende elementene i KRL 1 på nett.


30.04.2009 skrev jeg samme sted:

Bibliotekene som læringssentra

Undertegnede underviser ved lærerutdanningen, og har gjort det i mange år. Med henblikk på ny strategisk plan vil jeg gjerne slå et slag for bibliotekene som stadig viktigere brikker i HiBs virksomhet som undervisnings- og forskningsinstitusjon:

(Det må bli kort her, men) som kjent har biblioteket som institusjon over tid endret karakter og blitt en viktig læringsarena eller et læringssenter. Bibliotekarene sitter inne med stor faglig kompetanse – informasjonskompetanse – som "alle" har bruk for, både studenter og lærere, hver for seg og i fellesskap. Informasjonskompetansen er brukerorientert og omfatter, ved siden av tradisjonell boklig kunnskap, også digital kompetanse (IKT), som det kreves mer og mer av. På begge felt er bibliotekarene oppdaterte – det ligger i bibliotekaryrkets karakter.

Informasjonskompetente bibliotekarer kan bl.a. veilede/undervise studentene våre i søking (inkl. ”googling” etc.) og vurdering av faglitteratur og informasjon, i kvalitetssikring av kilder, i å skrive oppgaver og sette opp litteraturlister korrekt.

I denne sammenheng minner jeg om den nylig offentligjorte stortingsmeldingen Bibliotek. Kunnskapsallmenning, møtestad og kulturarena i ei digital tid (St.meld. nr. 23 (2008–2009)). Om nye oppgaver for biblioteka står det på s. 42:

”Biblioteka i høgare utdanning har dei siste åra gjennomgått store endringar. Biblioteka har fått nye oppgåver og har utvikla og straumlineforma tenestene sine etter eigarinstitusjonen sine behov. Målet har vore å utvikle eit heilskapleg læringsmiljø med relevante og kompetente støttetenester.

Læringssentermodellen har dei siste åra vore eit førebilete for utvikling av biblioteka innanfor høgare utdanning. Læringssenteret er ein kombinasjon av arbeidsplassar, informasjonsressursar og informasjonskompetanse, og IKT-retta og pedagogiske støttefunksjonar.

Ei av dei mest sentrale oppgåvene ved universitets- og høgskulebiblioteka har vore å medverke til å utvikle informasjonskompetansen til studentane. Informasjonskompetanse omfattar evne til å erkjenne behovet for informasjon og evne til å søkje, lokalisere og vurdere informasjon på ein effektiv måte. Dette er ein samansett kompetanse som stiller krav til grundig, systematisk og progressiv opplæring og rettleiing i nær tilknyting til fag og tema. Røynsler viser at informasjonskompetansen ofte er dårlegare utvikla gjennom grunnopplæringa enn ein kunne forvente.”

Om biblioteket som læringssenter står det videre på s. 126:

”Dei seinare åra har læringssentermodellen vorte ein modell for å utvikle biblioteka innanfor høgare utdanning. Læringssenteret er ein kombinasjon av arbeidsplassar, informasjonsressursar og informasjonskompetanse og IKT-retta og pedagogiske funksjonar.

Kvalitetsreforma legg opp til mappeevaluering, basert på at studentane leverer inn ulike oppgåver og prosjekt gjennom semesteret. Dette krev biblioteklokale som er tilpassa desse aktivitetane, og som omfattar rom for møter, gruppearbeid, lese- og arbeidsplassar og kvilestader. Biblioteket skal tilby eit komplett læringsmiljø som stimulerer til og støttar opp om auka læringsaktivitet.

Biblioteka i utdanningsinstitusjonane har ofte ansvar for å utvikle informasjonskompetanse. For å utvikle informasjonskompetente studentar er det viktig å utvikle informasjonskompetanse gjennom heile utdanninga, og utvikle eit godt og systematisk samarbeid mellom biblioteka og dei ulike fagmiljøa ved institusjonane. Informasjonskompetanse må vere ein integrert del av studieløpet i alle fag. Mange bibliotek er godt i gang med dette samarbeidet med moderinstitusjonane.”

Det vil si: Bibliotekene har fått og får stadig større betydning for studentenes læring. Generelt i universitets- og høgskolesektoren ser en at bibliotekene blir sterkere integrert i sine ”moderinstitusjoner”. Dette gjør at de blir mer sentrale kompetansesentra og får en viktigere rolle både med hensyn til å styrke informasjonskompetansen og til å ta på seg andre oppgaver i lærings- og undervisningsmiljøet. Det er derfor nødvendig å integrere bibliotekene og biblotekarene i undervisningsoppleggene våre. Dette må den nye HiBs strategiplan gjenspeile tydelig!

Tormod Tobiassen