MAPPEUNDERVISNING

 
Undervisning av lærerstudenter, der digitale mapper danner grunnlaget, bygger på gammel innsikt og nye (teknologiske) muligheter. At elever og studenter som selv skriver, arbeider med og bearbeider tekster over tid, lærer mer og tilegner seg mer varig kunnskap enn om de på kort tid pugger mye stoff til en avsluttende eksamen, er innlysende. Vi som har levd en stund, og som selv har studert etter ulike metoder, vet dette av egen erfaring. Jeg vet det også av erfaring med studenter: Etter fem år med delvis nettbasert undervisning i RLE, med fokus på systematisk mappeskriving og underveisvurdering (prosessevaluering), er jeg ikke i tvil om at dette er en bedre vei å gå enn noen av de tidligere metodene jeg har hatt anledning til å prøve ut. Det ligger mye læring i det å (tvinges til å) skrive, til å gjengi andres tanker, utsagn og tekster med egne ord og til å formulere egne tanker og ideer. I den hensikt å presnetere dem for (evnt. også sammen med) andre. Nils Christie sier det slik et sted: ”Min erfaring er at man forstår sine funn eller tanker aller best når man skal forklare det hele for andre. Tankene avklares i eget hode når de skal over i andres.”

Faget RLE i grunnskolelærerutdanningen er og har alltid vært stort og krevende, mens rammebetingelsene for god læring og godt læringsutbytte ikke har vært spesielt gode. Jeg regner meg selv som en relativt brukbar lærer. Men utfordringen med å skape interesse for det obligatoriske RLE-faget hos mange lite motiverte studenter, ble slitsom. Konkurransen med andre fag som innenfor systemet har veid tyngre, har fått studentenes oppmerksomhet. Deres lesing av pensum jevnt og trutt har manglet, og deres forberedelse til timene har det vært så som så med. Det samme med oppmøtet. Studentframlegg - enten de var godt eller slett forberedt - har blitt hengende i "lufta" mht. evaluering fra medstudentene. Klasseromsforelesninger ble ofte lite engasjerende, og diskusjoner lite opplysende. Års- eller semesteroppgaven ble ofte et halvhjertet pliktløp. Omstendighetene har virket lite inspirerende på læreren; dermed også læreren lite inspirerende på studentene. Med andre ord: en nedadgående, ond sirkel.

Et sentralt spørsmål i forbindelse med konstruksjon av digitale tekster, er: Når er det man lærer?
Studentene kan på nettet med letthet finne svar på oppgaver, gjerne fullstendige svar, uten at man selv skjønner stort av innholdet eller har noe internalisert forhold til det. Da er det viktig for meg som lærer å formulere studentoppgaver som ikke kan besvares enkelt med klipp og lim inn. Det er også viktig å lage en prosess med skriving/produksjon og bearbeiding av produktene. Målet er at studentene som forfattere får et indre forhold til stoffet og gjør det til sitt - uten at produktet blir plagiat.
.
.
.
.
.
.