.
30.04.2008 skrev jeg et innlegg på nettsiden Debatt ved HiB:
Digital kompetanse hos lærerstudenter
APROPOS DEBATTEN OM PC I SKOLEN
Jeg viser til intervjuet ”PC-en må ikke bli syndebukk” med Tjalve Madsen 18.04.08 og vil gjerne legge til følgende:
Mer utbredt bruk av PC i skolen forutsetter bl.a. positive lærere som selv er fortrolige med datateknologien og kan utnytte IKT i sin undervisning. Som ansvarlig for sertifisering av nye lærere må derfor HiB bevisst og planmessig legge trening i dette inn i grunnutdanningen. Det gjelder jo for oss som for grunnskolen, slik Kvalitetsutvalget har slått fast (i NOU 2003:16, s. 191): ”Skolen som samfunnsinstitusjon må kontinuerlig søke sin legitimitet ut fra de sosiale og kulturelle endringer som finner sted i samfunnet.” Og utredningen Digital skole hver dag (ITU 1005) sier at det ikke finnes argumenter for å utsette et utdanningspolitisk løft med digital kompetanse i høysetet. Samfunnet må nå ”sørge for at den digitale kompetansen blir utviklet og internalisert i barn og unges hverdag – så vel som hos voksne.”
Flere offentlige utredninger krever økt digital kompetanse i skolen og omlegging av tradisjonelle undervisnings- og eksamensformer. Kunnskapsløftet (dvs. skolens læreplan) sier at IKT skal være en av de fem grunnleggende ferdighetene som elever skal mestre, på lik linje med lesing, skriving, muntlig framstilling og regning. Mht. høyere utdanning regner Kvalitetsreformen (St.meld. nr. 27, 2000-2001. Gjør din plikt - Krev din rett. Kvalitetsreform av høyere utdanning) med at tilrettelagt bruk av IKT etter hvert inngår i nesten alle fag, og at studentene forventer å ha tilgang til IKT i forbindelse med sine studier. Nye lærings-, vurderings-, organiserings- og samarbeidsformer og nye student- og lærerroller skal utvikles, og institusjonene bes om å utforme fleksible utdanningstilbud som tar i bruk den nye IKT-teknologien særlig for førstegangsstudentene. Det må gjøres noe med studentenes (mangelende) oppmøte og stimuleres til jevn studieaktivitet gjennom hele året. Tradisjonell sluttevaluering må erstattes av mer prosessevaluering.
HiB har forpliktet seg til å følge dette opp, når man bl.a. lover å ”satse på tettere veiledning og oppfølging av den enkelte student”. I tillegg arbeides det med å oppfylle NOKUT-rapportens krav om mer sammenheng i lærerstudiet, med fokus på didaktikk og praksisnærhet, og at studentene tar mer ansvar for egen læring.
I det delvis nettbaserte studiet KRL 1 på nett ved AL prøver vi å oppfylle dette og alminneliggjøre PC-en i undervisningen. I løpet av sitt første studieår er det en god del studenter som venner seg til å bruke PC og egnet programvare, Internett som kunnskapskilde og studiestøttesystemet It’s learning som elektronisk læringsplattform (LMS). Her kombineres utviklingen av digital kompetanse med fagstudium i en balansert blanding, og med gode resultater på begge områder. Studieopplegget er laget for vanlige ”campus-studenter”, ikke spesielt for fjern- og 100% nett-studenter eller for datakyndige og spesielt interesserte. Meningen er jo, som nevnt, å hjelpe de vanlige grunnutdannings-studentene til å utvikle adekvat fagkunnskap, digital kompetanse og faglig trygghet, slik at de gjennom egen praksis kan møte framtidens krav og elever godt forberedt. Gjennom KRL 1 på nett tilegner førsteårsstudentene seg digitale ferdigheter som hjelper dem også i andre studiesammenhenger. Og de uttrykker selv stor tilfredshet med å lære så mye nyttig i tillegg til KRL-faglig kunnskap på en effektiv måte. Vi er på god vei til å oppfylle mange av reformkravene.
KRL 1 på nett baseres på hyppig oppgave-/mappeskriving under tett veiledning og løpende evaluering. Vi har tilpasset opplegget faglige moduler og tilstreber samtidig god sammenheng i studiet som yrkesutdanning. Kommunikasjonen via It’s learning og e-post, i tillegg til personlige treff og samtaler, øker kontakten mellom studenter og lærere; de digitale hjelpemidlene virker ikke fremmedgjørende. Lærestoffet hentes fra aktuelle bøker og Internett, didaktisk pregede auditorieforelesninger med digitale presentasjoner samt fyldige leksjoner og nettpekere som legges ut til studentene innen rammen av en fri delingskultur. En muntlig prøve omtrent midt i studieåret gir studentene oversikt over hele faget – og dermed faglig trygghet – like før de skal ut i praksis. Mens de er i praksis kan de åpne It’s learning (som også brukes av skolene i Bergens-området) og hente ut faglige ressurser som de allerede kjenner, og benytte dem i sin egen undervisning. Systemet er i det hele tatt svært fleksibelt. Det fungerer også raskt og rasjonelt mht. logistikk, info og meldinger. Mappevurdering og kontinuerlig bruk av It’s learning er de viktigste strukturerende elementene i KRL 1 på nett.
30.04.2009 skrev jeg samme sted:
Bibliotekene som læringssentra
Undertegnede underviser ved lærerutdanningen, og har gjort det i mange år. Med henblikk på ny strategisk plan vil jeg gjerne slå et slag for bibliotekene som stadig viktigere brikker i HiBs virksomhet som undervisnings- og forskningsinstitusjon:
(Det må bli kort her, men) som kjent har biblioteket som institusjon over tid endret karakter og blitt en viktig læringsarena eller et læringssenter. Bibliotekarene sitter inne med stor faglig kompetanse – informasjonskompetanse – som "alle" har bruk for, både studenter og lærere, hver for seg og i fellesskap. Informasjonskompetansen er brukerorientert og omfatter, ved siden av tradisjonell boklig kunnskap, også digital kompetanse (IKT), som det kreves mer og mer av. På begge felt er bibliotekarene oppdaterte – det ligger i bibliotekaryrkets karakter.
Informasjonskompetente bibliotekarer kan bl.a. veilede/undervise studentene våre i søking (inkl. ”googling” etc.) og vurdering av faglitteratur og informasjon, i kvalitetssikring av kilder, i å skrive oppgaver og sette opp litteraturlister korrekt.
I denne sammenheng minner jeg om den nylig offentligjorte stortingsmeldingen Bibliotek. Kunnskapsallmenning, møtestad og kulturarena i ei digital tid (St.meld. nr. 23 (2008–2009)). Om nye oppgaver for biblioteka står det på s. 42:
”Biblioteka i høgare utdanning har dei siste åra gjennomgått store endringar. Biblioteka har fått nye oppgåver og har utvikla og straumlineforma tenestene sine etter eigarinstitusjonen sine behov. Målet har vore å utvikle eit heilskapleg læringsmiljø med relevante og kompetente støttetenester.
Læringssentermodellen har dei siste åra vore eit førebilete for utvikling av biblioteka innanfor høgare utdanning. Læringssenteret er ein kombinasjon av arbeidsplassar, informasjonsressursar og informasjonskompetanse, og IKT-retta og pedagogiske støttefunksjonar.
Ei av dei mest sentrale oppgåvene ved universitets- og høgskulebiblioteka har vore å medverke til å utvikle informasjonskompetansen til studentane. Informasjonskompetanse omfattar evne til å erkjenne behovet for informasjon og evne til å søkje, lokalisere og vurdere informasjon på ein effektiv måte. Dette er ein samansett kompetanse som stiller krav til grundig, systematisk og progressiv opplæring og rettleiing i nær tilknyting til fag og tema. Røynsler viser at informasjonskompetansen ofte er dårlegare utvikla gjennom grunnopplæringa enn ein kunne forvente.”
Om biblioteket som læringssenter står det videre på s. 126:
”Dei seinare åra har læringssentermodellen vorte ein modell for å utvikle biblioteka innanfor høgare utdanning. Læringssenteret er ein kombinasjon av arbeidsplassar, informasjonsressursar og informasjonskompetanse og IKT-retta og pedagogiske funksjonar.
Kvalitetsreforma legg opp til mappeevaluering, basert på at studentane leverer inn ulike oppgåver og prosjekt gjennom semesteret. Dette krev biblioteklokale som er tilpassa desse aktivitetane, og som omfattar rom for møter, gruppearbeid, lese- og arbeidsplassar og kvilestader. Biblioteket skal tilby eit komplett læringsmiljø som stimulerer til og støttar opp om auka læringsaktivitet.
Biblioteka i utdanningsinstitusjonane har ofte ansvar for å utvikle informasjonskompetanse. For å utvikle informasjonskompetente studentar er det viktig å utvikle informasjonskompetanse gjennom heile utdanninga, og utvikle eit godt og systematisk samarbeid mellom biblioteka og dei ulike fagmiljøa ved institusjonane. Informasjonskompetanse må vere ein integrert del av studieløpet i alle fag. Mange bibliotek er godt i gang med dette samarbeidet med moderinstitusjonane.”
Det vil si: Bibliotekene har fått og får stadig større betydning for studentenes læring. Generelt i universitets- og høgskolesektoren ser en at bibliotekene blir sterkere integrert i sine ”moderinstitusjoner”. Dette gjør at de blir mer sentrale kompetansesentra og får en viktigere rolle både med hensyn til å styrke informasjonskompetansen og til å ta på seg andre oppgaver i lærings- og undervisningsmiljøet. Det er derfor nødvendig å integrere bibliotekene og biblotekarene i undervisningsoppleggene våre. Dette må den nye HiBs strategiplan gjenspeile tydelig!
Tormod Tobiassen
mandag 27. september 2010
søndag 12. september 2010
Diskusjonsforum på Allmenningen (HiB's hjemmeside)
.
2. sept 2010 skrev jeg følgende til alle HiB-ansatte:
Hei!
Undertegnede har flere ganger (inntil nå i det stille) foreslått at HiB oppretter en digital arena for faglig debatt og frie ytringer på Allmenningen. Ingenting har skjedd i så henseende; og jeg vet heller ikke noe om det finnes planer for dette. Redaksjonens og ledelsens grunner for sin tilbakeholdenhet mht. akademisk åpenhet og ”grasrotdemokrati” på denne måten kan man bare spekulere på. Imidlertid står HiB nå overfor så pass store organisatorsike utfordringer, som vil/bør angå de fleste ansatte, at jeg minner om institusjonens plikt til å legge til rette for diskusjon ”nedenfra”. De nye digitale mulighetene bør selvsagt utnyttes til dette.
For eksempel vil de ansattes personlige tilpasning og plassering i det store Kronstad-prosjektet fra 2014 trolig bli smidigere, dersom de får et sted å ytre (riste) seg sammen om dette i god tid på forhånd. Hvordan vil den nye organisasjonen bli og arte seg konkret for hver og en som skal utføre sine daglige plikter innenfor en helt annen struktur enn den innarbeidede og kjente?
Årstallet 2011 gjør saken presserende: Da skal bl.a. ny rektor velges eller tilsettes, dekanene kan byttes ut og evnt. strukturforandringer foretas i samme rennet. Forarbeidene i denne sammenheng settes i gang allerede nå i høst (!), og HiB’s lederskap neste studieår vil bestå av de samme personene som skal implementere 2014-prosjektet. Hvorfor ikke på bredere front demokratisere prosessen som skal gi oss nye ledere med så stor betydning, og sikte oss alle inn mot 2014?
På Landås, der undertegnede er ansatt, er det nå invitert til debatt om endring av organisasjonsstrukturen. Den vi har nå, er ikke lik instituttstrukturen på AI og AHS, men mer snevert delt etter fag. I denne debatten burde alle få mulighet til å delta aktivt og skriftlig; vi trenger også drahjelp fra dem som allerede er dus med instituttstrukturen. Det kunne vi få via Allmenningen.
Det vil også være andre gode grunner til at HiB oppretter et digitalt forum for debatt og meningsutveksling på Allmenningen. Hensynet til forskningens frihet i akademia for eksempel. Etter å ha lest hva Kristoffer Rypdal, professor på Institutt for fysikk og teknologi ved UiT, har uttalt om dette, kan du jo spørre deg selv og andre om HiB eventuelt og det norske samfunnet taper eller tjener på tause og forsiktige forskere:
Virkelighetsoppfatningen blant ansatte og studenter i universitets- og høgskolesektoren er at konspirasjon er både mer virkningsfullt og mer akseptert enn argumentasjon.
Slike oppfatninger har sitt utspring i at folk erfarer at kritiske ytringer rettet mot egne miljøer, institusjon og ledelse blir oppfattet som illojalitet mot arbeidsgiver og kolleger, og at slike ytringer fører til represalier i form av for eksempel tap av innflytelse over egen arbeidssituasjon, tap av ressurser til egen forskning, manglende lønnsavansement, usynliggjøring, utfrysning og avsondring fra vesentlig informasjon.
Ledelsene på alle nivåer ved de akademiske institusjonene har i dag et mye større register av muligheter til fordekte straffetiltak mot "illojale" eller brysomme medarbeidere enn de hadde for ti år siden, og dette legger helt klare praktiske begrensninger på frie ytringer. ( Referert på forskning.no : http://www.forskning.no/artikler/2010/juni/254410 )
Gjelder dette hos oss også? Slike saker burde vi kunne diskutere åpent innad i HiB.
Etter en del reaksjoner de påfølgende dagene skrev jeg så 9. sept følgende oppsummering til alle:
Hei,
jeg har mottatt mange – bare positive – svar på mitt utspill om diskusjonsforum på Allmenningen. En del svar har kun blitt sendt til meg og noen til, andre er gjort kjent for alle. Det er tydelig at mange av oss lenge har savnet en slik arena. Saken har vært overmoden og initiativet mitt har fått hull på ”ballongen” eller ”verkebyllen”.
Bl.a. har lokallagsstyret i Forskerforbundet stilt seg bak, og jeg oppfordrer andre fagforeningsledere om å gjøre det samme – det skulle bare mangle. Noen fra skolens ledelse har, gledelig nok, lovet fortgang i saken, som jo nå virkelig haster å få realisert. Kanskje vi snart får oppleve at HiB, hva angår et levende demokrati med ytringsfrihet og medbestemmelse, for alvor tar skrittet over i den digitale tidsalder?
Jeg finner det opportunt å kommentere nærmere et par av synspunktene som har vært framme:
- En som svarer, hevder som mulighet at det opprettes et uavhengig forum utenom HiB’s domene. Det kan være fristende å si ja til noe sånt, for eksempel via Facebook, ikke minst fordi vi da ville unngå innblanding og overstyring fra ledelsen. Men det er min mening at det er HiB’s oppgave å drifte et slikt forum, som en ordinær og naturlig del av virksomheten, til beste for HiB’s virksomhet og målsetting. Forumet må derfor være lett tilgjengelig for alle å følge med på og benytte til daglig, slik Allmenningen generelt er ment å være og fungerer. (Event. burde fagforeningene ha noe tilsvarende, som ikke ledelsen får styringsrett over. Dette og sosiale medier som Facebook, samt det vanlige e-post-systemet og for den saks skyld avisene kan være ”lynavledere” og nødløsninger dersom Allemenningens forum ikke fungerer godt nok.)
- En redaktør/redaksjon – noen med redaktøransvar – må vi nok regne med: Det bør bli begrenset og ikke ligge hos våre daglige ledere, men sortere direkte under styret. Det er nemlig helt avgjørende at integriteten til vedkommende redaktør ivaretas. Han/hun må derfor være en ubestikkelig person som forholder seg til pressens vanlige reaksjonelle spilleregler, slipt til over lang tid:
(Utdrag fra Redaktørplakaten: http://presse.no/Pressens_Faglige_Utvalg_PFU/Redaktorplakaten/
Se også Vær varsom-plakaten:
http://presse.no/Pressens_Faglige_Utvalg_PFU/Var_Varsom-plakaten/ )
Vårt forum må ikke bli enda et nytt styringsredskap for ledelsen, slik for eksempel de etiske reglene og systemet for varsling kan oppleves.
Takk for støtten! Håper innsatsen får et heldig utfall, til HiB's og alles beste.
Bruk selv og få andre til å benytte diskusjonsforumet!
Som et bidrag til demokratisering og større åpenhet i forvaltningen, bør vi hilse tiltaket velkommen og ta muligheten i bruk. Strukturen er enkel å forstå og benytte, og dette bør anspore til å bidra med innlegg av faglig art, om noe som angår egen arbeidsplass og HiB som organisasjon, om aktuelle samfunnsspørsmål osv. Som direktør Rivedal skriver i sin intro, vil et slikt forum være tjenlig i tiden som kommer, idet HiB står foran store og viktige saker (som ansettelse av nye ledere og fusjon med samlokalisering i 2014). Alle HiB's ansatte bør derfor ta sin del av ansvaret for å bidra og utvikle en åpenhetskultur på nettet.
Rivedal skriver også at det forumet vi har fått nå er en midlertidig løsning. Hvilket pirrer min nysgjerrighet ang. fortsettelsen, og som ansporer meg til et par videre kommentarer:
”Forumet skal vere mest mogleg ope …” loves det. Flott! Det bør bli så åpent som pressen er det i samfunnet ellers. Det vil for det første si at det ikke bare vil måtte være for de ansatte, men må åpnes for studentene og hele verden. Og da kan ikke Allmenningen være intranett; det er jo en begrepsmessig selvmotsigelse og et hinder for fri meningsutveksling mellom alle berørte parter. HiB må ha en hjemmeside som virkelig er for alle og enhver, og som kan nås utenfra av alle som er interesserte, med et enkelt tastetrykk. Og allerede den første siden man kommer til via hib.no, bør ha lett synlige ikoner/pekere til egne HiB-sider på Facebook og Twitter i tillegg til Forum, slik bl.a. Universitetet i Agder har det (uia.no nederst). Det er jo på Facebook og Twitter de unge og folk flest er ”hjemme” på nettet i dag. De forskjellige debattforaene kan gjøres selvdrevne mht. disiplin og styring. Men pekerne må legges godt synlige og lett tilgjengelige, ikke skjules under Aktuelt og blant et hav av andre ting på en lang liste.
For det andre må redaktøransvaret fungere strukturelt tillitvekkende/troverdig. Det er i så måte problematisk at regelverket ikke er særlig klarere enn dette: ”Diskriminerende og andre upassende innlegg vil bli fjernet.” Det er særlig den ullne formuleringen ”andre upassende innlegg” som er foruroligende. For hvem skal avgjøre hva som er ”upassende” og fjerne det, og etter hvilke kriterier? Jo, personer fra establishmentet som allerede i første runde (i autoritære svar på mitt åpningsinnlegg) åpenbarer at de ser det som sin oppgave å forssvare det bestående. Det lover ikke godt.
Jeg vil i denne sammenheng peke på hjemmesiden til Høgskolen i Oslo som mønstergyldig. På hio.no gjelder, ifølge deres egen informasjonsdirektør og ansvarlig redaktør, nesten bare reglene om at anonyme og diskriminerende innlegg strykes. Ellers er det Redaktørplakaten og Vær varsom-plakaten som gjelder, altså pressens velprøvde fundament. Det siste har jeg selv i et tidligere innlegg framholdt som naturlig basis for oss også. I tillegg vil jeg hevde: Under byggingen av et mer up-to-date demokrati og større åpenhetskultur ved HiB må man la tingene få gå seg til og tillate stor takhøyde, ja til og med i en tilvendingsperiode godta enkelte sleivspark.
Etter å ha surfet litt på hio.no, ble jeg slått av hvor åpent dette nettstedet er og hvor dristig man har tenkt under utformingen av nett-policy på de kanter: Alle sidene er tilgjengelige for alle, bortsett fra lønnsoppgaver (ESS/MSS) og den slags. Og det er ikke mindre enn fire (4) fora for meningsytringer!: Facebook, Twitter, Debatt og Debattforum. De to siste tilsvarer vårt Forum på Allmenningen. Det sistnevnte er, interessant nok, opprettet med henblikk på fusjonen mellom HiO og HiAk – for øvrig et svært ømtåelig spørsmål som har vært diskutert heftig.
Nett-policyen til HiO er begrunnet i institusjonens samfunnsmandat med undervisnings- og dannelsesoppdrag. Og i ønsket om å vise seg fram som en levende organisasjon; aktivitetene som foregår på de nevnte foraene er med på å gi høgskolen status og p.r.
HiB: Lykke til med fortsettelsen! (En stund til må vi vel dessverre leve med to adskilte debattfora?)
2. sept 2010 skrev jeg følgende til alle HiB-ansatte:
Hei!
Undertegnede har flere ganger (inntil nå i det stille) foreslått at HiB oppretter en digital arena for faglig debatt og frie ytringer på Allmenningen. Ingenting har skjedd i så henseende; og jeg vet heller ikke noe om det finnes planer for dette. Redaksjonens og ledelsens grunner for sin tilbakeholdenhet mht. akademisk åpenhet og ”grasrotdemokrati” på denne måten kan man bare spekulere på. Imidlertid står HiB nå overfor så pass store organisatorsike utfordringer, som vil/bør angå de fleste ansatte, at jeg minner om institusjonens plikt til å legge til rette for diskusjon ”nedenfra”. De nye digitale mulighetene bør selvsagt utnyttes til dette.
For eksempel vil de ansattes personlige tilpasning og plassering i det store Kronstad-prosjektet fra 2014 trolig bli smidigere, dersom de får et sted å ytre (riste) seg sammen om dette i god tid på forhånd. Hvordan vil den nye organisasjonen bli og arte seg konkret for hver og en som skal utføre sine daglige plikter innenfor en helt annen struktur enn den innarbeidede og kjente?
Årstallet 2011 gjør saken presserende: Da skal bl.a. ny rektor velges eller tilsettes, dekanene kan byttes ut og evnt. strukturforandringer foretas i samme rennet. Forarbeidene i denne sammenheng settes i gang allerede nå i høst (!), og HiB’s lederskap neste studieår vil bestå av de samme personene som skal implementere 2014-prosjektet. Hvorfor ikke på bredere front demokratisere prosessen som skal gi oss nye ledere med så stor betydning, og sikte oss alle inn mot 2014?
På Landås, der undertegnede er ansatt, er det nå invitert til debatt om endring av organisasjonsstrukturen. Den vi har nå, er ikke lik instituttstrukturen på AI og AHS, men mer snevert delt etter fag. I denne debatten burde alle få mulighet til å delta aktivt og skriftlig; vi trenger også drahjelp fra dem som allerede er dus med instituttstrukturen. Det kunne vi få via Allmenningen.
Det vil også være andre gode grunner til at HiB oppretter et digitalt forum for debatt og meningsutveksling på Allmenningen. Hensynet til forskningens frihet i akademia for eksempel. Etter å ha lest hva Kristoffer Rypdal, professor på Institutt for fysikk og teknologi ved UiT, har uttalt om dette, kan du jo spørre deg selv og andre om HiB eventuelt og det norske samfunnet taper eller tjener på tause og forsiktige forskere:
Virkelighetsoppfatningen blant ansatte og studenter i universitets- og høgskolesektoren er at konspirasjon er både mer virkningsfullt og mer akseptert enn argumentasjon.
Slike oppfatninger har sitt utspring i at folk erfarer at kritiske ytringer rettet mot egne miljøer, institusjon og ledelse blir oppfattet som illojalitet mot arbeidsgiver og kolleger, og at slike ytringer fører til represalier i form av for eksempel tap av innflytelse over egen arbeidssituasjon, tap av ressurser til egen forskning, manglende lønnsavansement, usynliggjøring, utfrysning og avsondring fra vesentlig informasjon.
Ledelsene på alle nivåer ved de akademiske institusjonene har i dag et mye større register av muligheter til fordekte straffetiltak mot "illojale" eller brysomme medarbeidere enn de hadde for ti år siden, og dette legger helt klare praktiske begrensninger på frie ytringer. ( Referert på forskning.no : http://www.forskning.no/artikler/2010/juni/254410 )
Gjelder dette hos oss også? Slike saker burde vi kunne diskutere åpent innad i HiB.
*
Etter en del reaksjoner de påfølgende dagene skrev jeg så 9. sept følgende oppsummering til alle:
Hei,
jeg har mottatt mange – bare positive – svar på mitt utspill om diskusjonsforum på Allmenningen. En del svar har kun blitt sendt til meg og noen til, andre er gjort kjent for alle. Det er tydelig at mange av oss lenge har savnet en slik arena. Saken har vært overmoden og initiativet mitt har fått hull på ”ballongen” eller ”verkebyllen”.
Bl.a. har lokallagsstyret i Forskerforbundet stilt seg bak, og jeg oppfordrer andre fagforeningsledere om å gjøre det samme – det skulle bare mangle. Noen fra skolens ledelse har, gledelig nok, lovet fortgang i saken, som jo nå virkelig haster å få realisert. Kanskje vi snart får oppleve at HiB, hva angår et levende demokrati med ytringsfrihet og medbestemmelse, for alvor tar skrittet over i den digitale tidsalder?
Jeg finner det opportunt å kommentere nærmere et par av synspunktene som har vært framme:
- En som svarer, hevder som mulighet at det opprettes et uavhengig forum utenom HiB’s domene. Det kan være fristende å si ja til noe sånt, for eksempel via Facebook, ikke minst fordi vi da ville unngå innblanding og overstyring fra ledelsen. Men det er min mening at det er HiB’s oppgave å drifte et slikt forum, som en ordinær og naturlig del av virksomheten, til beste for HiB’s virksomhet og målsetting. Forumet må derfor være lett tilgjengelig for alle å følge med på og benytte til daglig, slik Allmenningen generelt er ment å være og fungerer. (Event. burde fagforeningene ha noe tilsvarende, som ikke ledelsen får styringsrett over. Dette og sosiale medier som Facebook, samt det vanlige e-post-systemet og for den saks skyld avisene kan være ”lynavledere” og nødløsninger dersom Allemenningens forum ikke fungerer godt nok.)
- En redaktør/redaksjon – noen med redaktøransvar – må vi nok regne med: Det bør bli begrenset og ikke ligge hos våre daglige ledere, men sortere direkte under styret. Det er nemlig helt avgjørende at integriteten til vedkommende redaktør ivaretas. Han/hun må derfor være en ubestikkelig person som forholder seg til pressens vanlige reaksjonelle spilleregler, slipt til over lang tid:
En redaktør skal alltid ha frie mediers ideelle mål for øye. Redaktøren skal ivareta ytringsfriheten ….……..
Gjennom sitt medium skal redaktøren fremme en saklig og fri informasjons- og opinionsformidling. ….
En redaktør forutsettes å dele sitt mediums grunnsyn og formålsbestemmelser. Men innenfor denne rammen skal redaktøren ha en fri og uavhengig ledelse av redaksjonen og full frihet til å forme mediets meninger, selv om de i enkelte spørsmål ikke deles av utgiveren eller styret. Kommer redaktøren i uløselig konflikt med mediets grunnsyn, plikter han/hun å trekke seg tilbake fra sin stilling. Redaktøren må aldri la seg påvirke til å hevde meninger som ikke er i samsvar med egen overbevisning.
(Utdrag fra Redaktørplakaten: http://presse.no/Pressens_Faglige_Utvalg_PFU/Redaktorplakaten/
Se også Vær varsom-plakaten:
http://presse.no/Pressens_Faglige_Utvalg_PFU/Var_Varsom-plakaten/ )
Vårt forum må ikke bli enda et nytt styringsredskap for ledelsen, slik for eksempel de etiske reglene og systemet for varsling kan oppleves.
Takk for støtten! Håper innsatsen får et heldig utfall, til HiB's og alles beste.
Bruk selv og få andre til å benytte diskusjonsforumet!
*
1.10.10 - etter at et foreløpig Forum var satt opp på Allmenningen noe dager før - skrev jeg på HiB's eksterne nettside Debatt (etter først å ha lagt det ut på Forum):
De ansatte ved HiB har omsider fått et diskusjonsforum (Forum) på Allmenningen! (Allmenningen er intranettsiden for de ansatte, altså en eksklusiv arena. Som om de ansatte har noe å skjule eller være alene om -.)
De ansatte ved HiB har omsider fått et diskusjonsforum (Forum) på Allmenningen! (Allmenningen er intranettsiden for de ansatte, altså en eksklusiv arena. Som om de ansatte har noe å skjule eller være alene om -.)
Som et bidrag til demokratisering og større åpenhet i forvaltningen, bør vi hilse tiltaket velkommen og ta muligheten i bruk. Strukturen er enkel å forstå og benytte, og dette bør anspore til å bidra med innlegg av faglig art, om noe som angår egen arbeidsplass og HiB som organisasjon, om aktuelle samfunnsspørsmål osv. Som direktør Rivedal skriver i sin intro, vil et slikt forum være tjenlig i tiden som kommer, idet HiB står foran store og viktige saker (som ansettelse av nye ledere og fusjon med samlokalisering i 2014). Alle HiB's ansatte bør derfor ta sin del av ansvaret for å bidra og utvikle en åpenhetskultur på nettet.
Rivedal skriver også at det forumet vi har fått nå er en midlertidig løsning. Hvilket pirrer min nysgjerrighet ang. fortsettelsen, og som ansporer meg til et par videre kommentarer:
”Forumet skal vere mest mogleg ope …” loves det. Flott! Det bør bli så åpent som pressen er det i samfunnet ellers. Det vil for det første si at det ikke bare vil måtte være for de ansatte, men må åpnes for studentene og hele verden. Og da kan ikke Allmenningen være intranett; det er jo en begrepsmessig selvmotsigelse og et hinder for fri meningsutveksling mellom alle berørte parter. HiB må ha en hjemmeside som virkelig er for alle og enhver, og som kan nås utenfra av alle som er interesserte, med et enkelt tastetrykk. Og allerede den første siden man kommer til via hib.no, bør ha lett synlige ikoner/pekere til egne HiB-sider på Facebook og Twitter i tillegg til Forum, slik bl.a. Universitetet i Agder har det (uia.no nederst). Det er jo på Facebook og Twitter de unge og folk flest er ”hjemme” på nettet i dag. De forskjellige debattforaene kan gjøres selvdrevne mht. disiplin og styring. Men pekerne må legges godt synlige og lett tilgjengelige, ikke skjules under Aktuelt og blant et hav av andre ting på en lang liste.
For det andre må redaktøransvaret fungere strukturelt tillitvekkende/troverdig. Det er i så måte problematisk at regelverket ikke er særlig klarere enn dette: ”Diskriminerende og andre upassende innlegg vil bli fjernet.” Det er særlig den ullne formuleringen ”andre upassende innlegg” som er foruroligende. For hvem skal avgjøre hva som er ”upassende” og fjerne det, og etter hvilke kriterier? Jo, personer fra establishmentet som allerede i første runde (i autoritære svar på mitt åpningsinnlegg) åpenbarer at de ser det som sin oppgave å forssvare det bestående. Det lover ikke godt.
Jeg vil i denne sammenheng peke på hjemmesiden til Høgskolen i Oslo som mønstergyldig. På hio.no gjelder, ifølge deres egen informasjonsdirektør og ansvarlig redaktør, nesten bare reglene om at anonyme og diskriminerende innlegg strykes. Ellers er det Redaktørplakaten og Vær varsom-plakaten som gjelder, altså pressens velprøvde fundament. Det siste har jeg selv i et tidligere innlegg framholdt som naturlig basis for oss også. I tillegg vil jeg hevde: Under byggingen av et mer up-to-date demokrati og større åpenhetskultur ved HiB må man la tingene få gå seg til og tillate stor takhøyde, ja til og med i en tilvendingsperiode godta enkelte sleivspark.
Etter å ha surfet litt på hio.no, ble jeg slått av hvor åpent dette nettstedet er og hvor dristig man har tenkt under utformingen av nett-policy på de kanter: Alle sidene er tilgjengelige for alle, bortsett fra lønnsoppgaver (ESS/MSS) og den slags. Og det er ikke mindre enn fire (4) fora for meningsytringer!: Facebook, Twitter, Debatt og Debattforum. De to siste tilsvarer vårt Forum på Allmenningen. Det sistnevnte er, interessant nok, opprettet med henblikk på fusjonen mellom HiO og HiAk – for øvrig et svært ømtåelig spørsmål som har vært diskutert heftig.
Nett-policyen til HiO er begrunnet i institusjonens samfunnsmandat med undervisnings- og dannelsesoppdrag. Og i ønsket om å vise seg fram som en levende organisasjon; aktivitetene som foregår på de nevnte foraene er med på å gi høgskolen status og p.r.
HiB: Lykke til med fortsettelsen! (En stund til må vi vel dessverre leve med to adskilte debattfora?)
Abonner på:
Innlegg (Atom)