YTRINGSFRIHET PÅ JOBBEN

Nedkvitne-saken belyses i det følgende: Dommen i Tingretten i 2010; dommen i Lagmannsretten i 2011.

I et intervju i Klassekampen 16.2.2010, i forbindelse med at Tingretten i Oslo 29.1.2010 bekreftet UiO sin avskjedigelse av prof. Arnved Nedkvitne, hadde jussprofessor J.F. Bernt ved UiB mange opplysende kommentarer og gode poenger å anføre. Bernt hevder at saken ikke må ses som en arbeidsrettssak men som en ytringsfrihetssak, og han argumenterer sterkt for at saken må tas videre i rettssystemet, fordi den er av stor prinsipiell betydning for ytringsfriheten innen akademia. Han sier bl.a.:
"Man må være varsom med å la dem som blir kritisert, selv få lov til å bestemme grensene for hvordan slik kritikk kan framføres", og:
"Jeg har vanskelig for å akseptere at ytringer i seg selv kan være avskjedsgrunn".

Intervjuet med Bernt sto to dager før Forskerforbundets ledelse skulle avgjøre om de ville støtte en ankesak. 18.2 besluttet hovedstyret i FF at de ville støtte en anke - av prinsipielle grunner - hurra! 
Advokat Vidar Strømme fra advokatfirmaet Schjødt tok saken i Lagmannsretten, som ble avsluttet 26.1.11.  (Dom avventes i løpet av februar.)

Bernts analyse er etter mitt skjønn svært skarp og helt riktig. Hans tilstandsbeskrivelse og resonnement kan overføres til andre akademiske instistusjoner og personer som er i en liknende situasjon som den Nedkvitne-saken har avdekket mht. ytringsfriheten og den akademiske frihet innen UH-sektoren. Den dreier seg om form - måten Nedkvitne ordla seg på - og ikke innhold, dvs. ytringsfriheten som verdi. Den såkalte Boot Boys-dommen i Høyesterett (Rt-2002-1618), der flertallet konkluderte med at ytringsfrihet er viktigere enn beskyttelse mot nedsettende uttalelser (om innvandrere og jøder), kan vel være et rel. ferskt eksempel på hva man kan vente seg, hvis saken ankes helt til Høyesterett.

Miljøet rundt Nedkvitne, slik jeg har fått inntrykk av det i pressen, synes å være et sneversynt sutremiljø (dominert av kvinner?). Det hevdes der at avskjedigelsen av Nedkvitne ikke truer den akademiske frihet. Men det må jo være feil! Det er i høyden bare rett i den grad det gjelder sutremiljøets egen frihet.

Jeg er redd denne avskjedigelsen - hvis den blir opprettholdt - fører til disiplinering av forskere og innsnevring av forskningen på feil premisser og ved forkastelige metoder. Sakens kjerne er ikke miljøet, slik det er fokusert på ved UiO og i Tingrettens dom, men forsknings- og ytringsfrihetens grunnleggende vilkår på universitetet. Denne siden ved saken, som er av prinsipiell karakter, tar Tingretten overhodet ikke opp og stilling til. Den dømmer Nedkvitne for evnt. manglende sosial kompetanse.

Prof. Nedkvitne har en gang blitt tilsatt på grunnlag av faglig kompetanse, en kompetanse som akademia og samfunnet hadde og har behov for. Nå er det satt en stopper for hans utfoldelse som forsker, altså for hans akademiske frihet. Sutremiljøet rundt Nedkvitne har tydeligvis ikke syn for den akademiske frihet generelt, bare for sin egen - som de altså iom. avskjedigelsen mener nå ikke er truet men ivaretatt. 

Intervjuet med Bernt er nedenfor gjengitt i sin helhet. (tt)

Truer ytringsfriheten

Jan Fridthjof Bernt mener dommen mot Arnved Nedkvitne må ankes.

Av Sarah Sørheim
Tirsdag 16. februar, 2010

18. februar avgjør Forskerforbundet om de skal betale for en anke av dommen mot tidligere professor i middelalderhistorie Arnved Nedkvitne.

Det bør de gjøre, mener Jan Fridthjof Bernt, professor i juss ved Universitetet i Bergen.

- Dette går på noe så enkelt som hvilken takhøyde vi skal ha i forhold til diskusjoner og kritikk ved universitet, sier Bernt til Klassekampen.

- Bør ikke bli stående

Etter en årelang konflikt med ledelsen ved Universitetet i Oslo vedtok universitets-styret i februar i fjor å avskjedige Nedkvitne. For tre uker siden ble avgjørelsen opprettholdt av Oslo tingrett, og Nedkvitne ble fradømt sin stilling. Dommen slår fast at Nedkvitne, gjennom å åpent kritisere sine kolleger, samt ikke å møte opp på møter med ledelsen, ikke har oppfylt sin «lojalitetsplikt».

Det er en dom som ikke bør bli stående om vi ønsker å opprettholde ytringsfriheten for ansatte ved norske universiteter, mener Bernt.

Han understreker at han kun kjenner Nedkvitnes sak ut fra dommen, og ikke har full oversikt over problemene som måtte ha vært rundt professoren. Men han mener måten dommen er utformet og begrunnet på, gjør det nødvendig å reise en prinsipiell debatt rundt den akademiske friheten og tilsettingsforhold i vitenskapelige stillinger ved universitetene.

Ytringsfrihet på spill

I en årrekke har Nedkvitne hevdet at hans fag, middelalderhistorie, har blitt marginalisert på bekostning av mer populære fag som samtidshistorie, samtidig som han har hevdet at sider av instituttets virksomhet ikke holder mål faglig sett. Denne kritikken har han spredt temmelig høylytt, særlig gjennom masseutsending av e-poster.

- Denne kritikken er til dels framsatt i en form de aller fleste vil mene er klart uakseptabel, både fordi den er sterkt krenkende for dem som er adressat for den, og fordi den blir gitt til dels vid publisering. Men når det er sagt: Man må være varsom med at la dem som blir kritisert, selv få lov til på bestemme grensene for hvordan slik kritikk kan framføres, sier Bernt.

At man i arbeidslivet ikke kan ha en situasjon der tilsatte til stadighet skjeller ut kolleger og ledere, er noe de fleste er enige i. Men i dette tilfellet har vi å gjøre med en kontekst og et tilsettingsforhold som klart atskiller seg fra det vi ellers møter i arbeidslivet, sier Bernt:

- Vi må ta inn over oss at dette skjer innenfor en universitetstradisjon som er basert nettopp på en løpende, kritisk diskusjon av faglige og fagpolitiske spørsmål. Vi skal være svært varsomme med å legge restriksjoner på en slik debatt, selv om den kommer til uttrykk i en form vi mener er uakseptabel, sier han.

- Selv om det kan være gode grunner til å kritisere Nedkvitnes ytringer, betyr det ikke at det er akseptabelt å anvende tjenesterettslige sanksjoner som avskjed, mene Bernt.

Ønsker buffersone

Universitetene må ha en bred og svært romslig buffersone for kritiske ytringer, også for den som måtte bruke sin ytringsfrihet på en måte som andre finner støtende og moralsk uakseptabel, mener Bernt. Han peker på at om en ser på hvordan disku-sjonen i det akademiske liv har foregått opp gjennom historien, er det nok av eksempler som langt overgår Nedkvitnes karakteristikker av sine kollegaer. Ett eksempel er filosof og samfunnsforsker Jon Elsters smått legendariske utskjelling av Julia Kristeva.

- Man kan ha sterke meninger om formen på Elsters kritikk, men jeg tviler sterkt på at vi ville sett en avskjedssak mot ham om de to hadde vært kolleger ved samme institutt. Vi kan mislike Elsters arrogante og sterkt sjikanerende form, men denne type kritikk er det hans soleklare rett å framføre. Verken instituttleder eller institusjonens styre skal kunne bruke rettslige virkemidler til å slå ned på debattinnlegg om faglig kvalitet, uansett hvor lite man liker dem, sier Bernt

- Jeg har i det hele vanskelig for å akseptere at ytringer i seg selv kan være avskjeds¬grunn når de ikke har et straffbart eller injurierende innhold, og spesielt ikke når kritikken er ledd i en faglig kritikk av ledelsen og flertallet ved instituttet, sier Bernt.

Han mener saken mot Nedkvitne ikke må sees som en arbeidsrettslig sak, men som en ytringsfrihetssak.

Og det mener du retten ikke har gjort?

- Nei, tingretten har skjøvet dette perspektivet helt vekk, og kun sett på hvilken form de tilsatte skal ha har rett til å ytre seg i. Det er grunn til å merke seg at denne dom-men er fulgt opp med et forslag fra hovedverneombudet ved UiO om et reglement for hvordan man kan uttale seg om kolleger og ledelse. Men som enhver som har greie på ytringsfrihetsjuss vet: Det å trekke en grense for hva som er lovlige ytringer basert på deres form, er en risikabel øvelse, i alle fall for ytringsfriheten, sier Bernt.

- Vi trenger ikke akseptere slike ytringer moralsk, men vi må ikke bruke jussen som trafikkpoliti i faglige og personlige diskusjoner, sier Bernt.

Han mener Nedkvitnes ytringer ville ligget innenfor ytringsfriheten om de hadde blitt framsatt i det offentlige rom, og mener takhøyden ved universitetet må være stor nok til å romme også slike tilspissede ytringer.

- Nedkvitnes ytringer har blitt opplevd som en stor belastning for mange. Det er anført som et argument for avskjed at instituttleder skal ha grått på grunn av innholdet i hans kritikk. Det er trist og leit, men denne typen kritikk er noe en bør være forberedt på å møte i en slik stilling, sier Bernt.

Frykter presedens

Bernt oppfordrer nå Forskerforbundet til å tenke nøye gjennom de prinsipielle sidene av saken. Han er bekymret for konsekvensene dersom denne dommen blir stående. I og med at den er den eneste i sitt slag, vil den kunne bli oppfattet som presedens for et bestemt syn på forholdet mellom ledelse og vitenskapelig tilsatte ved universitetene, frykter ham.

Er den akademiske friheten bitt innskrenket av denne dommen?

- Ikke formelt, men hvis den blir stående upåanket, vil den høyst sannsynlig bli normdannende for praksis i mange fagmiljøer.

Mange mener en oppførsel som dette forsurer arbeidsmiljøet. Er det ikke viktig å hindre at det får forekomme?

- Klart nok. Jeg er 100 prosent enig med dem som mener det er synd å bruke en faglig debatt til å rope og ikke diskutere. En faglig diskusjon bør kunne fungere som en samtale med utveksling av argumenter og synspunkter, og ikke få form av rein utskjelling, sier Bernt.

Han mener det klokeste ledelsen ved Universitetet i Oslo nå kan gjøre, er å inngå et forlik med Nedkvitne hvor avskjeden trekkes tilbake, men Nedkvitne fysisk blir fjernet fra instituttmiljøet.

*

I Borgarting lagmannsrett 18.-26.1.11 ble bl.a. artikkel 10 i Den europeiske menneskeretighetskonvensjon (EMK) trukket fram til støtte for ytringsfriheten - både mht. retten til fri meningsytring og mht. ytringens form:

Article 10 – Freedom of expression
   Everyone has the right to freedom of expression. This right shall include freedom to hold opinions and to receive and impart information and ideas without interference by public authority and regardless of frontiers. This article shall not prevent States from requiring the licensing of broadcasting, television or cinema enterprises.
   The exercise of these freedoms, since it carries with it duties and responsibilities, may be subject to such formalities, conditions, restrictions or penalties as are prescribed by law and are necessary in a democratic society, in the interests of national security, territorial integrity or public safety, for the prevention of disorder or crime, for the protection of health or morals, for the protection of the reputation or rights of others, for preventing the disclosure of information received in confidence, or for maintaining the authority and impartiality of the judiciary. 

http://conventions.coe.int/Treaty/en/Treaties/Html/005.htm ;
http://www.regjeringen.no/nb/dep/ud/dok/veiledninger/2005/den-europeiske-menneskerettighetskonvens.html?id=88366

Det er ikke nødvendig for demokratiets opprettholdelse at Nedkvitnes ytringsfrihet blir innskrenket. Som prof. Kristian Gundersen sier et sted: "Lover om ytringsfrihet har som eneste hensikt å beskytte ytringer som rammer andre mennesker og deres interesser." Derfor kan man ikke i akademia avsette folk fordi noen føler seg tråkket på tærne, slik sarte sjeler i Nedkvitnes miljø har følt og hevdet. Vi er på ville veier hvis noen som anser seg som krenket, skal få bestemme hvor grensene går. Akademia bør være gjennomsyret av ytringsfrihet, og lederne må ha et demokratisk sinnelag og vise romslighet. Grunnlovens § 100 må få gjelde i akademia som i det offentlige rom.

*

Diverse nettadresser om Nedkvitne-saken:

Aftenp, Kristian Gundersen, Mener Nedkvitnedommen truer ytringsfriheten: http://www.aftenposten.no/kul_und/article3496449.ece ; se også Dagens Næringsliv: http://www.dn.no/karriere/article1816554.ece ;
Aftenp, Kjersti Løken Larsen, Sjikane og verdighet: http://www.aftenposten.no/meninger/kommentatorer/stavrum/article3997378.ece
Aftenp, Nils-Henrik von der Fehr, Krav til anstendighet: http://www.aftenposten.no/meninger/debatt/article3993084.ece
Aftenp, Rolv Christian Topdahl, Kollegastøtte til Nedkvitne: http://www.aftenposten.no/kul_und/article3464021.ece
Aftenp, Ulf Andenæs, Professorenes kriger:
http://www.aftenposten.no/meninger/kommentatorer/andenaes/article3500467.ece ;
Aftenp, Ulf Andenæs, Ikke med i "klikken": http://www.aftenposten.no/kul_und/article3996907.ece#xtor=RSS-3

Dag og Tid 28.1.11, Jon Hustad, Post, pest og kolera i Akademia: http://www.dagogtid.no/nyhet.cfm?nyhetid=1940 
Dag og Tid 22.1.10, Jon Hustad, Krenkjingshysteriet: http://www.dagogtid.no/nyhet.cfm?nyhetid=1683 

Forskerforum.no, Nedkvitne-saken: Ny runde i retten: http://www.forskerforum.no/articles.asp?frm=index&aid=2336
Forskerforum.no, Nedkvitne i retten i dag: http://www.forskerforum.no/articles.asp?frm=s30n&aid=2340
Forskerforum.no, Nedkvitne bør vinne: http://forskerforum.no/articles.asp?frm=index&aid=2358

Forskning.no, Ein draumeprofessor: http://www.forskning.no/begivenheter/276810

Morgenbl, arkivet: http://morgenbladet.no/apps/pbcs.dll/search?crit=nedkvitne
Morgenbl, Kristian Gundersen, Grå himmel over UiO: http://www.morgenbladet.no/apps/pbcs.dll/article?AID=/20110204/ODEBATT/702049899/-1/AKTUELT001
Morgenbl, Håkon Gundersen, Himmelen over Borgarting: http://www.forskerforum.no/articles.asp?frm=index&aid=2336
Morgenbl, Håkon Gundersen, En studie i konflikhåndtering: http://www.morgenbladet.no/apps/pbcs.dll/article?AID=/20110128/OAKTUELT/701289915

Uniforum.no, Anne Robberstad: http://www.jus.uio.no/ior/om/aktuelt/i-media/2011/20110204-robberstad.html

Universitas.no, Arnvend Nrdkvitne har tro på sin nye advokat: http://universitas.no/nyhet/55681/arnved-nedkvitne-har-tro-pa-sin-nye-advokat
Universitas.no, Nye runder i rettssalen: http://universitas.no/nett/55689/nye-runder-i-rettssalen

Webavisen.no: http://www.webavisen.no/siste-nytt-om/arnved+nedkvitne.htm 

Wikipedia: http://no.wikipedia.org/wiki/Nedkvitne-saken ;
http://no.wikipedia.org/wiki/Arnved_Nedkvitne#Avskjedssaken_mot_Nedkvitne ;
http://www.uniforum.uio.no/nyheter/2010/09/ytringsfrihetens-grense.html