KJÆRLIGHETSBUDENE. JESUS SOM LOVLÆRER
Det doble kjærlighetsbudet og Den gylne regel
Av teolog og KRLE-lærer Tormod Tobiassen, august 2026
INTRO
Vi er inne i en ny runde med konfirmasjoner, både i regi av kirken og av Humanetisk forbund. For mange involverte aktualiseres overskriftens tema.
Dette er hva vi kaller (neste)kjærlighetsbudet og den gylne regel eller gjensidighetsregelen:
‘Du skal elske din neste som deg selv’
‘Som du vil at andre skal gjøre mot deg, skal du selv gjøre mot dem’.
Eller: ‘Som du ikke vil at andre skal gjøre mot deg, skal du selv ikke gjøre mot dem’.
I vår kulturtradisjon har budene/reglene bakgrunn i Bibelen. Men overalt i verden brukes særlig den gylne regel både med og uten religiøs tilknytning.
Budene setter ord på våre etiske idealer og følelser den dag i dag. Du inviteres hermed til bibelgransking og en relativt kort redegjørelse for deres bibelske bakgrunn og betydning. I og med Jesus og Det nye testamentet markerte budene et religiøst og moralsk paradigmeskifte.
Artikkelens relativt mange bibelhenvisninger har funksjon som dokumentasjon for poeng og påstander. Jeg har brukt norske og utenlandske bibelutgaver, også grunntekster på hebraisk og gresk. Nettbibelen på norsk kan godt brukes til egne oppslag; du finner den her: https://bibel.no/nettbibelen/les/
JØDISK BAKGRUNN
I legendene om Jesus (evangeliet etter Matteus, kapittel 22, Markus 12 og Lukas 6 og 10), er det særlig én episode som gjelder spørsmålet om hvorvidt (Mose)loven, med dens mange krav fra Gud om lydighet og løfte om belønning, har en kjerne som kan sammenfattes kort, som for eksempel de 10 bud. Ifølge den skriftlige tradisjonen var Loven for lenge siden gitt via Moses til hans utvalgte folk. Men med tida vokste mengden av leveregler, bud og forbud, i form av muntlige overleveringer. Disse sto i fare for å gå tapt, så fra 100-tallet etter vår tidsregning ble de samlet skriftlig og redigert, videre diskutert og kommentert i Misjná og Talmud. Og i dag sies det populært at det er hele 613 bud i loven.
Jesus-fortellingen er en del av denne historien. Jesus opptrer i tekstene som lovlærer og religiøs reformator i en viktig omstillingsfase for jødene under romersk styre. Flere jødiske retninger og ulike sekter ble til da. De kristne utgjorde noen av disse.
JESUS TRER FRAM SOM LOVLÆRER
Jødene var (og er) et argumenterende og diskuterende folk, ikke minst når det gjelder religiøse sannheter. Hvilket også kommer fram i mange episoder der Jesus konfronteres med spørsmål og selv provoserer gjennom handling og tale. I en sånn episode avklarer Jesus sitt syn på to sentrale lovbud som han sidestiller, det ene hentes fra 5 Mosebok 6,4f. (jødenes trosbekjennelse, Shemá) og det andre fra et helt annet sted: 3 Mosebok 19,18:
Markus forteller i 12,28ff. at en lovkyndig skriftlærd, som hadde merket seg hvor god Jesus var til å svare, gikk bort til ham og spurte:
“Hvilket bud er det første av alle? Jesus svarte: Det første budet er dette: ‘Hør, Israel! Herren vår Gud, Herren er én. Du skal elske Herren din Gud av hele ditt hjerte, hele din sjel, all din forstand og all din kraft.’ Det andre budet er dette: ‘Du skal elske din neste som deg selv.’ Ikke noe annet bud er større enn disse. Den skriftlærde sa da til ham: Godt svart, Lærer! Du taler sant når du sier at Herren er én, og det er ingen annen enn han. Å elske ham av hele sitt hjerte, med all sin visdom og all sin kraft og å elske sin neste som seg selv, det er mer verdt enn alle brennoffer og andre offer.”
Jesus framstår her som en dyktig lovtolker. (I neste episode er han Messias): Når han slår sammen to bud, som språklig og tematisk ligner hverandre, til ett - det doble kjærlighetsbudet, benytter Jesus en tolkningsnøkkel slik autoriserte rabbier gjorde: Det ene budet kaster lys over det andre. Hvilket får store konsekvenser for tolkningen av begge budene. Så, hva sier egentlig det første budet, som skal kunne gjelde for det andre også? Jo, at du alltid skal elske Herren din Gud helhjertet, med ditt liv som innsats ‘om så det gjelder’, og med alle midler du disponerer. Altså: Gjør tilsvarende - og med samme glød - mot din neste som du skal gjøre mot Gud! Du vet selv hva som trengs. Og Gud forventes å være likedan og gjøre det samme mot sine undersåtter som de skal gjøre seg imellom. Vi kan kalle dette for 'rolle-smitte'.
Jesus består prøven som lovtolker og læremester. Han autoriseres av en sensor som gjentar svaret, slik reglene krevde. 2 Kor 13,1. Og sensoren er ikke snau i sin vurdering: Det doble kjærlighetsbudet er mer verdt enn alle brennoffer og andre offer, konkluderer han, og dermed oppløser han ofrings(u)vesenet i Jerusalem. Matteus er mer ‘to the point’: de to budene er som et filter og en rettesnor for alt som står i Bibelen - ‘loven og profetene' i en sum. Matt 22,40; 7,12!
DEN GYLNE REGEL
Alternativet til nestekjærlighetsbudet - den gylne regel - er å finne to ganger i evangeliene, i Matteus 7,12 og i Lukas 6,31. Hos Lukas mangler gudsaspektet i denne sammenhengen, så den moralske delen trer tydeligere fram. Tendensen er fristilling og generalisering av kjærlighetsbudet, i motsetning til det doble budet, som binder det opp.
Et tilsvarende eksempel knyttes til Hillel den eldre, en berømt rabbi i Jerusalem omkring vår tidsregnings begynnelse. Da han en gang ble spurt av en som ville bli jøde, om å forklare hele loven mens han stod på ett bein, svarte Hillel: “Hva du ikke vil at andre skal gjøre mot deg, skal du ikke gjøre mot din neste. Resten er forklaringer, gå og lær!”- Her nevnes ikke det første budet i det hele tatt. Og gjensidighetsregelen har negativ, passiv form, i motsetning til positiv i Lukas 6,31.
FIENDEKJÆRLIGHET
Fiendekjærlighet er et tema som hører sammen med kjærlighetsbudene og spørsmålene: hvor langt skal kjærlighet til nesten strekke seg, og hvem skal være med? 3 Mosebok 19,18 i den jødiske bibelen har snevert perspektiv. Trangsynt gjelder det israelske landsmenn, riktignok inkludert fremmede innflyttere som skal behandles slik som dem, likeverdig (vers 33f.). Og naboer som bor like over grensa, skal få hjelp, hvis husdyr forviller seg inn på israelsk territorium. 2 Mos 23,4f. Utover dette betraktes utlendinger med mistenksomhet som potensielle fiender. Særlig gjaldt dette samaritanerne nord for Jerusalem; de ble oppfattet som kjettere og fiender. Så, når Jesus i Lukas 10,25-29 forteller om den barmhjertige samaritan som et lysende forbilde i nestekjærlighet, er det ‘som å banne i kjerka'. Samaritanen viser seg nemlig som en snarrådig og svært hjelpsom venn, der to aktede lovkyndige fra Jerusalem er feige og skygger unna.
Ett poeng i eksemplet med samaritanen er: Såkalte fiender og fremmede er ikke alltid suspekte, onde og foraktelige. Vi og våre egne kan være dårligere. Et annet poeng er at saken ikke er særlig religiøs, selv om manglende barmhjertighet røper seg hos de antatt fromme. Et tredje poeng for oss å kjenne til, er at fortellingen har inspirert til organisering av syke- og omsorgstjeneste i samfunnet. Og i Veitrafikklovens paragraf 12 pålegges enhver som med eller uten skyld er innblandet i trafikkuhell, å stanse straks og hjelpe.
HEDNINGEMISJONÆREN PAULUS
Paulus var åpen for fremmede, ja, av prinsipp radikalt fiendevennlig. Han brøt ned skillene og skrev at troen på Kristus ikke gir rom for å gjøre forskjell på jøder og ikke-jøder, menn og kvinner, slaver og frie. Galaterbrevet 3,8; Romerbrevet 2,11. Han slapp omvendte inn i kirken uten å kreve at de måtte følge jødiske spiseregler, seremonilover og påbud om omskjærelse av menn, som inngangsbillett til jødenes religion og samfunn. Troen og dåpen til Kristus var nok.
For Paulus er kjærlighet et nøkkelord. (Se hans velkjente lovsang til kjærligheten i 1 Korinterbrev 13). Han sammenfatter lovens moralske innhold og mening i dette ene ordet kjærlighet: “Vær ikke noen skyldig annet enn å elske hverandre! … Den som elsker sin neste, oppfyller loven. Kjærligheten gjør ikke noe ondt mot nesten, så kjærligheten oppfyller loven." Romerbrevet 13,8-10; tilsvarende i Galaterbrevet 5,14.
Sammen med kjærlighetsbudet gir Paulus eksempler fra de 10 bud, som skal vise at den tradisjonelle loven i den nye tida er utilstrekkelig og lite treffende; Paulus degraderer egentlig Moseloven som utdatert i og med Kristus: “Derfor, om du holder deg til Kristus, er du en ny skapning; det gamle er forbi; se, det nye er kommet.” 2 Korinterbrev 5,17. Nå er det troen og Ånden som gir energi til å leve og tjene nesten med kjærlighet og barmhjertighet, ikke ‘du skal …’, hilsen din strenge Gud. Paulus ble inspirert av Jesus som ville reformere jødedommen og løfte fram Gud som nådig og tilgivende.
JESUS VAR EN JØDISK REFORMATOR
Det ble nevnt ovenfor at Paulus pekte på at Kristus betydde et vendepunkt i historien. I 2 Korinterbrev 3 beskriver han det nye som Åndens pakt kontra den gamle pakten med Gud som var preget av skrevne lovtekster. Pakt er jo det samme som testament, så derfor ble de kristnes bibel til Det gamle testamentet pluss Det nye testamentet.
I Bergprekenen i Matteusevangeliet 5,21ff. sier Jesus myndig, med referanse til ulike bud som for lenge siden ble gitt på Sinai: "Dere har hørt det ble sagt til de gamle, … men jeg sier dere …”. Så de gamle budene er erstattet av det som Jesus - lik en ny Moses - legger inn i begrepet loven. Og i Johannesevangeliet 1,17 står det på denne måten: “For loven ble gitt ved Moses, nåden og sannheten kom ved Jesus Kristus.”
Som også nevnt ovenfor, tolket Jesus det doble kjærlighetsbudet på en ny måte. Metoden han brukte, bar i seg å vise respekt for den gammeltestamentlige arven og samtidig skape noe nytt. Det gjorde han, som nevnt, ved å slå de to du-skal-elske-budene sammen og gi dem nytt innhold. Budet om kjærlighet til nesten ble like viktig som budet om kjærlighet til Gud. Det ble innholdsmessig mer omfattende, ja, grensesprengende. Og gudsbegrepet, forståelsen av Gud, ble radikalt endret. Gud var ikke lenger en fryktinngytende, kravstor, hevngjerrig og krigersk despot. Nei, han ble god og barmhjertig, en Gud som gir kjærlighet uten forbehold. Her fulgte Jesus et annet spor i Det gamle testamentet enn det tradisjonelle med hensyn til hvem og hvordan Gud er. For at Gud er barmhjertig og hjelpsom, nådig, full av miskunn, en velsignelse for Israel - og han vil ha barmhjertighet - sies jo mange steder, for eksempel i 2 Mosebok 34,6 og ikke minst i den velkjente aronittiske velsignelsen, 4 Mosebok 6,24ff. Videre i Salme 103,8; Salmene 23 og 121; Jesaja 1,11; Mika 6,6-8. Jfr. Matteus 9,13 og 12,7; Lukas 6,36; Paulus’ brev til Efeserne 2,4.
HVA KAN FORVENTES AV JESUS SINE TILHENGERE?
Spranget fra den gamle epoken til den nye kunne også beskrives som en overgang fra døden til livet. Dét var nok i visse sammenhenger mer enn bildespråk: Med sterke ord oppsummeres i Johannes’ første brev 3,13-17 hva som krevdes av de troende i en tøff hverdag med hat, svik og dødstrusler: “Selv vet vi at vi har gått over fra døden til livet, fordi vi elsker alle våre brødre (søsken). Men den som ikke elsker sine brødre, blir i døden. … Av dette har vi blitt kjent med kjærligheten, at Jesus ga sitt liv for oss. Da skylder også vi å gi våre liv. Om noen som har tilgang til alle verdens goder, ser at hans bror lider nød, men lukker sitt hjerte, hvordan kan han ha Guds kjærlighet i seg?”
Dette hører til det ekstreme, men det kunne (og kan) bli aktuelt. Språk og bilder i disse tekstene er ofte unyanserte, overdrevet og preget av motsetninger og ironi, for eksempel elske og hate der vi ville sagt like og ikke like. Se Matteus 5,43l. I dette landskapet befinner vi oss der Jesus og evangelistene setter ting på spissen. Når han underviser om nestekjærligheten som følge av Guds barmhjertighet, sier han ifølge Lukas blant annet dette: “Elsk fiendene deres, gjør godt mot dem som hater dere, velsign dem som forbanner dere, og be for dem som mishandler dere. Om noen slår deg på det ene kinnet, så vend også det andre til. Om noen tar din kappe, så nekt ham heller ikke skjorta. Gi til dem som ber deg, og om de tar fra deg noe du eier, så krev det ikke tilbake. Hva dere vil at andre skal gjøre mot dere, det samme skal dere gjøre mot dem. At dere elsker dem som elsker dere, er det noe å takke dere for? Selv synderne elsker dem de selv blir elsket av. … Nei! Elsk fiendene deres, gjør godt og lån bort uten å vente gjengjeld. Da skal dere få stor lønn, og dere blir barn av Den høyeste. For han er god mot de utakknemlige og onde. Vær barmhjertige, slik deres Far er barmhjertig.” Lukas 6,27-36. Gud er som en omsorgsfull far; hans væremåte må gjenspeiles i menneskenes verden.
Gjensidighetsregelen siteres her (i v. 31), men regelen blir for snever, argumenteres det; praktisering av den holder ikke i Guds domstol. Så her spennes buen høyt; høyere enn det som er mulig for mennesker å oppnå? Lukas skriver selv, i 1,37 og 18,27, at det ikke går, det er for ‘guder’. Men “det som er umulig for mennesker, er mulig for Gud.”
Matteus stiler også høyt med ideelle fordringer: “Vær da fullkomne, slik deres himmelske Far er fullkommen”. Han følger naturlovene, lar sin sol gå opp over både onde og gode og lar det regne over fiender som venner, både rettferdige og urettferdige. Matteus 5,44-48.
Med sin kritikk korrigerer Jesus det tradisjonelle synet på en streng Gud: i sin grenseløse omsorg og barmhjertighet ber han, gjennom Kristus, tilhørerne om å gjøre mer enn bare å være grei mot sine egne, noe som ikke er mye å skryte av. Han ber dem om at de løfter blikket og gir lik behandling til folk utover egen krets, slik den himmelske Far følger prinsippet om likhet for (natur)lovene. Målestokken er ikke lenger ‘på seg selv kjenner man andre”. Gud selv (eventuelt = Kristus) er målestokken.
☆
TIL SLUTT
I en gammel lærebok for kristne konfirmanter - Didaché, like gammel som Det nye testamentet - står det i åpningen om Livets vei (i motsetning til Dødens vei):
For det første skal du elske Gud som skapte deg, og
for det andre din neste som deg selv, og
gjør ikke mot en annen hva du ønsker ikke gjort mot deg.
Det siste leddet er - litt overraskende - den passive, defensive utgaven av gjensidighetsregelen. Men det følges opp i fortsettelsen med samme type formaninger og høye forventninger som vi fant i nytestamentet.
Det første leddet, om Gud som skaper, åpner opp for andre folk enn opprinnelig ment i Shemá. Det gjenspeiler kirkens situasjon som misjonerende: ikke-jøder og omvendte jøder skulle lære om den reviderte formen for jødedom, kristendommen.
☆
En utfordring til deg som leser:
Hva med denne loven, formulert i moderne tid?:
‘Man skal ikke plage andre, man skal være grei og snill. Og for øvrig kan man gjøre hva man vil.'
Kardemommeloven,
den eneste loven i
Kardemommeby.
